SKOLEBRUKSPLAN

FOR
MELDAL KOMMUNE

April 2008

 

 

INNHOLDSLISTE:

 

1. Innledning. 3

2. Kunnskapsløftet og nye fagplaner. 4

3. Elevtallsutvikling. 7

4. Den enkelte skole – bygninger / uteareal 10

5. Ressurser. 41

6. Læremidler og utstyr/inventar. 44

7. Opplæringslova § 9A og andre førende plandokumenter. 48

8. Personal / kompetanse. 56

9. Voksenopplæring. 72

10. Skoleskyss. 74

11. Støttesystemer. 77

12. Evaluering, tilsyn og kontroll 79

13. Vurdering av modeller. 83

14. Krav og forventninger til skolebygg. 90

15. Bemanning. 96

16. Inventar og utstyr. 105

17. Lokalisering av de ulike alternativer. 106

18. Barnehagestruktur. 109

19. Etterbruk av bygningsmasse. 115

20. Prosessbeskrivelse. 116

21. Endring av skolestruktur. 120

22. Sluttvurdering / Anbefaling. 121

 

 

 

 


1. Innledning

 

1.a.      Kommunestyrets oppdrag til rådmannen

Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten til etterretning.

Rapporten stilles til disposisjon for prosjektet ”Tæring etter næring”.

 

Kommunestyret vil sette av tid til temadebatt vedr. kommunens skolepolitikk i møte den 28.04.05, bl.a. med utgangspunkt i innledningen om ”Kunnskapsløftet”, av utdanningsdirektør Solveig Strand.

Med grunnlag i ”Kunnskapsløftet” og debatten om dette i kommunestyremøtet den 28.04. anmodes rådmannen om å foreslå et opplegg for debatt og prosess med siktemål å få en optimalisering av skoledrifta i Meldal, der pedagogiske, sosiale, økonomiske kriterier og andre relevante forhold er forsvarlig vektlagt.

 

Forslaget til opplegg forutsettes fremlagt for hovedutvalget for oppvekst, helse og omsorg, som får ansvaret for å tilrettelegge det videre arbeid med saken.

 

Kommunestyret forutsetter at arbeidet starter i 2. halvår og kan, hvis det er hensiktsmessig, samordnes med revisjonsarbeidet vedr. kommuneplanens langsiktige del.

 

1.b.      Rådmannens forståelse av vedtaket sett i sammenheng med prosjektet ”Tæring etter næring”:

Til grunn for det videre arbeid utarbeides det en skolebruksplan for grunnskolen i Meldal slik:

 

1.c.      Føringsgrunnlag

Planens innhold skal ses i forhold til

-         Opplæringslova

-         Kunnskapsløftet

-         L97’s generelle del

-         Læringsplakaten og nye fagplaner

-         Forskrift om miljørettet helsevern for elever i grunnskolen

-         HMS-tiltak

 

 

2. Kunnskapsløftet og nye fagplaner

 

2.a.      Kunnskapsløftet

Ny læreplan har forskrifts form og er forpliktende.

Rundskriv F-13/04 definerer målsettingen slik:

Målet med reformen er at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre – slik at eleven settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Målene det skal arbeides mot, skal bli tydeligere. Elevenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Skolens rolle som formidler av verdier. Allmenndannelse og kultur ligger fast. Alle elever har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever får de samme muligheter til å utvikle seg.

 

2.b.      Grunnleggende ferdigheter og Læringsplakaten

De grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag og integreres i kompetansemålene. De grunnleggende ferdigheter er definert som

-         å kunne uttrykke seg muntlig

-         å kunne lese

-         å kunne regne

-         å kunne uttrykke seg skriftlig

-         å kunne bruke digitale verktøy

 

Læringsplakaten skal fylle flere funksjoner. Den skal være et forpliktende grunnlag for lærestedenes arbeid med opplæringen. Den kan være et utgangspunkt for analyse og videreutvikling av skolen som lærende organisasjon. Læringsplakatens grunnleggende forpliktelser vil også være et godt utgangspunkt for vurdering av kvaliteten på grunnopplæringen og for eventuelle nasjonale utviklingstiltak.

 

Læringsplakatens 11 grunnleggende forpliktelser gjelder for alle skoler og har konsekvenser for elevenes læringsmiljø på flere områder.

 

Læringsplakaten sier følgende:

Skolen og lærebedriften skal

 

 

Læringsplakatens 11 grunnleggende forpliktelser gjelder for alle skoler og har konsekvenser for elevenes læringsmiljø på flere områder:

 

2.c.      Konsekvenser for voksenmiljøet

Den nye reformen stiller store krav til utvikling av voksenmiljøet. En må og forvente at ny arbeidstidsordning for lærerne vil få konsekvenser for voksenmiljøet og utvikling av et positivt læringsmiljø.

Viktige trekk i skoleplanlegging og kompetansebygging vil derfor være å ha fokus på

 

Skolen skal bygges opp til å bli en lærende organisasjon. Det krever langt mer samarbeid mellom de ansatte i skolen både gjennom teamarbeid og på tvers i hele skoleorganisasjonen. Det betyr større tilstedeværelse. En har allerede i dag større fokus på dette. En annen arbeidstidsavtale vil legge rammene for enda mer tilstedeværelse. Det igjen vil stille større krav til funksjonelle romløsninger som

 

2.d.      Konsekvenser for det fysiske miljøet inne og ute

 

 

3. Elevtallsutvikling

 

Elevtallsutviklingen fremkommer med grunnlag i de til enhver tid kjente data fra SSB.

 

Elevtall skolekretser med kjente tall pr. 01.03.08

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleåret 2007/08

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skole/årstrinn

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7

Sum

8.

9.

10.

Sum

Totalt

 

MULB

16

14

15

20

25

32

24

146

43

48

53

144

290

 

Grefstad

11

10

11

10

10

9

8

69

 

 

 

 

 

 

Storås

4

17

9

6

11

8

5

60

 

 

 

 

 

 

Å

10

9

6

7

7

7

12

58

 

 

 

 

 

 

Til sammen

41

50

41

43

53

56

49

333

 

 

 

144

477

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Førkolealder

2007

2006

2005

2004

2003

2002

Sum

 

 

 

 

 

 

 

MULB

9

10

16

11

13

20

82

 

 

 

 

 

 

 

Grefstad

5

9

9

7

6

5

41

 

 

 

 

 

 

 

Storås

7

4

9

9

9

12

50

 

 

 

 

 

 

 

Å

4

2

4

10

6

6

32

 

 

 

 

 

 

 

Til sammen

25

25

38

37

34

43

205

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Elevtall skolekretser

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleåret 2008/2009

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skole/årstrinn

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7

Sum

8.

9.

10.

Sum

Totalt

MULB

20

16

14

15

20

25

32

142

49

43

48

140

288

Grefstad

5

11

10

11

10

10

9

66

 

 

 

 

 

Storås

12

4

17

9

6

11

8

67

 

 

 

 

 

Å

6

10

9

6

7

7

7

52

 

 

 

 

 

Til sammen

43

41

50

41

43

53

56

327

 

 

 

140

469

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Elevtall skolekretser

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleåret 2009/2010

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skole/årstrinn

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7

Sum

8.

9.

10.

Sum

Totalt

MULB

13

20

16

14

15

20

25

123

56

49

43

148

273

Grefstad

6

5

11

10

11

10

10

63

 

 

 

 

 

Storås

9

12

4

17

9

6

11

68

 

 

 

 

 

Å

6

6

10

9

6

7

7

51

 

 

 

 

 

Til sammen

34

43

41

50

41

43

53

305

 

 

 

148

455

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Elevtall skolekretser

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleåret 2010/2011

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skole/årstrinn

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7

Sum

8.

9.

10.

Sum

Totalt

MULB

11

13

20

16

14

15

20

109

53

56

49

158

269

Grefstad

7

6

5

11

10

11

10

60

 

 

 

 

 

Storås

9

9

12

4

17

9

6

66

 

 

 

 

 

Å

10

6

6

10

9

6

7

54

 

 

 

 

 

Til sammen

37

34

43

41

50

41

43

289

 

 

 

158

447

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Elevtall skolekretser

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleåret 2011/2012

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skole/årstrinn

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7

Sum

8.

9.

10.

Sum

Totalt

MULB

16

11

13

20

16

14

15

105

43

53

56

152

259

Grefstad

9

7

6

5

11

10

11

59

 

 

 

 

 

Storås

9

9

9

12

4

17

9

69

 

 

 

 

 

Å

4

10

6

6

10

9

6

51

 

 

 

 

 

Til sammen

38

37

34

43

41

50

41

284

 

 

 

152

436

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Elevtall skolekretser

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleåret 2012/2013

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skole/årstrinn

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7

Sum

8.

9.

10.

Sum

Totalt

MULB

10

16

11

13

20

16

14

100

41

43

53

137

239

Grefstad

9

9

7

6

5

11

10

57

 

 

 

 

 

Storås

4

9

9

9

12

4

17

64

 

 

 

 

 

Å

2

4

10

6

6

10

9

47

 

 

 

 

 

Til sammen

25

38

37

34

43

41

50

268

 

 

 

137

405

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Elevtall skolekretser

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleåret 2013/2014

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skole/årstrinn

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7

Sum

8.

9.

10.

Sum

Totalt

MULB

9

10

16

11

13

20

16

95

50

41

43

134

231

Grefstad

5

9

9

7

6

5

11

52

 

 

 

 

 

Storås

7

4

9

9

9

12

4

54

 

 

 

 

 

Å

4

2

4

10

6

6

10

42

 

 

 

 

 

Til sammen

25

25

38

37

34

43

41

243

 

 

 

134

377

 

 

 

Konklusjon på elevtallsutvikling ut fra dagens tilgjengelige data:

Det er tydelig at årskullene i førskolealder er mindre enn tidligere år. Det er en markant nedgang i forhold til de årskull som er og har vært i grunnskolen tidligere. Nå kan tilflytting endre bildet, men tegn tyder på at en for framtida må planlegge ut fra årskull på i underkant av 40 elever i kommunen.

Synkende elevtall vil få konsekvenser for økonomiske rammer totalt for kommunen. Det igjen må nødvendigvis virke inn på ressursrammene i grunnskolen, og må få betydning for hvordan kommunen skal organisere grunnskoledrifta.

 

 

4. Den enkelte skole – bygninger / uteareal

 

Sektor oppvekst har i samarbeid med driftsavdelinga ved sektor utvikling og drift foretatt en gjennomgang av alt areal ved de fire grunnskolene. Målsettinga har vært å få en totalstaus på den bygningsmessige tilstanden, noe som har manglet fram til nå. Det er videre pekt på nødvendig utbedringer ut fra en bygningsmessig minstestandard, og ut fra de behov og utfordringer framtidas skoledrift  vil stille kommunen overfor når det gjelder rombehov og romløsninger.

 

Beskrivelsen av den enkelte skole vil variere noe i redigeringsmåten. Skolene er bygningsmessig ulik, og det vil ikke være hensiktsmessig å bruke fullt og helt samme redigering i beskrivelsen av den enkelte skole

 

Et fellestrekk ved alle skolene er at ingen av dagens skoler har en bygningsmessig utforming og fleksibilitet som fullt ut kan møte morgendagens pedagogiske utfordringer, det være seg behovet for storrom, grupperom, kantine, møterom. En kan og stille spørsmål hvorvidt en har gode nok løsninger når det gjelder arbeidsrom for de ansatte ved skolene.

Det vil være vanskelig med dagens skoler og deres utforming, å oppnå de optimalt beste løsninger ved restaurering/utbygging.

 

4.1.   Meldal ungdommsskole/Løkken barneskole

 

Trafikale forhold:

 

Status:

Trafikkproblemene en har hatt ved skoledagens start og slutt rekner en med å være løst i og med det utbedringsarbeidet som er gjort sommeren 2005.

Det er fremdeles et behov for parkeringsplasser ved skolen. Pr. i dag er alle parkeringsplasser i bruk av de ansatte. Behovet for plasser har økt med 2 tannleger i området. Besøkende til skolen har få parkeringsalternativer i skolens nærhet slik situasjonen er i dag.

 

Behov:

Det må opparbeides flere parkeringsplasser ved skolen. En egen gjesteparkering kan opparbeides i området sør for F-fløy.

 

Romforhold  - beskrivelse

 

F-fløy:

Status:

Kjeller F-fløy kan tas i bruk i større grad til teknisk lager og utstyrsrom for vaktmester/vedlikeholdsarbeid.

Noe av arealet kan tas i bruk som innendørs skytebane for aktivitetstilbud til elever

Det er ikke effektiv varmeveksling på ventilasjon. Dagens system utnytter bare 30% av varmen. Andre systemer kan ta ut inntil 70 %.

Undervisningsdelen av fløya er oppgradert, og er i topp stand bygningsmessig. Utforminga er gjort med tanke på framtidas pedagogikk, og vil fungere svært godt som base for ett årstrinn i ungdomsskolen.

Med større vektlegging på realfagenes plass i skolen kan naturfagavdelinga utnyttes bedre enn i dag. Avdelinga kan og nyttes til andre undervisnings-og arbeidsformer.

Fløyas veggareal kan med fordel få montert en del utstillingsmontere.

           

            Behov:

Utstillingsmontere.

 

E-fløy:

Status:

E-fløy har områder som ikke er tilgjengelig for funksjonshemmede/rullestolbrukere. Nedgradering av krav til tilfluktsrom vil gjøre dette mulig. Ved fjerning av branndører og rampeløsninger i tilknytning til heis vil handikappede få bedret adkomst. Løsningen gir og adkomst for funksjonshemmede til dagens elevstue, framtidas elevkantine.

E-fløy trenger generell oppgradering. Fløya er preget av slitasje i trafikkareal, og golvbelegg må skiftes. Vinduer er preget av råte og energiøkonomisk lite hensiktsmessig. Det mangler elevgarderober i tråd med framtidas renholdsplaner i fløya.

Musikkrom mangler grupperom og har mangelfull oppvarming

Det er ikke foretatt vedlikehold på kontoravdelinga siden fløya ble bygd.

 

Behov:

E-fløya renoveres.

Kontorfløya pusses opp og utvides for å gi rom for kontor til kulturskolen. Det foretas en hensiktsmessig omrokkering av kontorene.

Skolekjøkkenet flyttes til dagens elevstue som utvides og gjøres om til en kombinasjon av elevkantine og skolekjøkken for å ivareta morgendagens behov.

1. og 2. etasje i E-fløy gjøres om til årstrinnsbaser, et årstrinn i hver etasje. På den måten bygger en opp arealet for å ivareta framtidig, fleksible romløsninger. Etasjene blir hensiktsmessig i forhold til framtidas pedagogikk og gruppeløsninger.

Kjeller E-fløy tas i bruk til elevaktiviteter. Øvingslokale for musikkgrupper i grunnskolen og kulturskolen trenger akustiske plater.

 

Det anbefales en liknende prosess som ble kjørt forut for renovering av F-fløy.

 

C-fløy

Status

Skolens personalavdeling og arbeidsrom for lærerne. Fløya renovert og tatt i bruk som personalavdeling på slutten av 90-tallet og må sies å være i svært god forfatning i hovedetasjen.

I kjeller er garderober for de ansatte og vaktmesterkontor plassert. Videre er kjelleren brukt til lager og verksted for vaktmester.

Kjellermur er preget av malingsavskalling som følge av fukt. Det mangler branndør fra fyrrom. Diverse røropplegg, som hovedinntak og en del varmerør for radiatorer bærer preg av å ha stått siden skolen ble bygd.

 

Behov:

I garderobene for de ansatte er det behov for personalskap.

Det bør vurderes en løsning med trapp og overbygg over nødutgangsdør til skolegård 2, alternativt kutte ut denne inngangen hvis forskriftene gir rom for det.

Nødvendig utskifting av røropplegg må vurderes, og branntekniske krav i forbindelse med fyrrom må etterkommes.

Fuktskader må utbedres.

 

D-fløy

Status:

Kjellerarealet ønskes tatt i bruk som kombinert skolekjøkken og elevkantine. Det krever bygningsmessige tilpasninger.

Tilgjengelighet til handikaptoalett er mangelfull. Keramikkrom kan utvides i forbindelse med de bygningsmessige tilpasningene. Fotorom og lager tas i bruk ved å fjerne vegger.

Kjellerfløya er preget av behov for utbedringer generelt.

I hovedetasjen er gangareal nedslitt, både golv og vegger. Mange dører er for smale. Vinduer mot øst preges av et visst forfall. Dårlig lyddemping mellom rom.

 

Behov:

Kjellerarealet renoveres for å kunne brukes som skolekjøkken/elevkantine. Utbedring for funksjonshemmede både med adkomst og toalett, det siste også for å ivareta behovet for toalett for funksjonshemmede knyttet til formingsavdeling.

Nødvendig maling og oppussing i hovedetasjen foretas. Skifte av vinduer mot øst og mot skolegård 2. Det vurderes annen plassering av helsesøster for å frigjøre rom for elevareal. Dører skiftes ut for å være i henhold til dagens krav til rømning og for funksjonshemmede.

 

B-fløy

Status:

Formingsavdelinga i kjeller fungerer godt undervisningsmessig. Inventar er preget av høy alder.

Ved befaring er rømningsveier/dører låst. Inngangsparti er ikke funksjonelt for rullestolbrukere. Tak i elevtoalett har fuktgjennomslag.

Inngangspartier i 1. etasje ikke hensiktsmessig med tanke på at det fra skoleåret 2006/07 kommer rullestolbruker til avdelinga. I ett av inngangspartiene kan ikke dør lukkes med mindre den låses. Grupperom må avstenges i den kalde periode pga. vinduer som gir store kaldras, og en greier ikke å holde temperaturen oppe.

 

 

Behov:

Det må monteres panikkbrytere på de maskiner der det stilles krav om dette.

Inngangsparti i kjeller gjøres funksjonelt for rullestolbruker. Fuktinntrenging utbedres.

I 1. etasje innrettes inngangsparti til rullestolbruker slik at aktuell elev kan komme seg inn fra skoleåret 2006/07. Det er hensiktsmessig å stenge av/kle igjen ett inngangsparti og bygge ett med samme løsning som i F-fløy. For en mer fleksibel bruk av rom og lærerressurser settes det inn dør mellom 2 klasserom. Vestparti i grupperom må utbedres, bygging av vegg og innsetting av vindu.

Utbedring av elevgarderobene er ønsket.

 

A-fløy:

Status:

Fløya er for lita i forhold til elevtallet.

Varmeanlegg i klasserom har ikke stor nok kapasitet til å holde temperaturen på rett nivå i kaldperioder. Videre er flere varmeovner defekte. Vinduer mot øst og i grupperom vest gir store kaldras om vinteren.

Store mangler ved garderobeforholda for elevene gjør forholda uoversiktlig og renholdet blir problematisk. Det er manglende støydemping mellom romma som vender mot øst.

 

Behov:

Plassproblemene kan enkelt løses hvis skolen kan ta i bruk tannlegeavdelinga.

Det må gjøres tiltak for å rette opp de store manglene ved garderobeforholda for elevene.

Skifting av vinduer mot øst og vestparti i grupperom vest ubedres ved å bygge ny vegg og sette inn nye vindu.

Plassproblemene utbedres noe om en kan få utnyttet romkapasiteten ved å bygge grupperom knyttet til klasserom på østsida. Videre fjernes kjøkkenbenk og komfyr/kjøleskapavdeling fra ett av klasserommene. For smale dører erstattes av godkjente dører.

Manglende oppvarming må utbedres ved at ESWA i tak tas bort og erstattes med varmeovner. Defekte varmeovner skiftes ut.

Inngansparti kjeller utbedres. Luftinntak ventilasjon sikres mot elever.

 

Garderober elever og ansatte:

 

Garderobeforholdene for elevene er mangelfulle. F-fløy har tilfredsstillende løsninger. For øvrig må det gjøres utbedringer av større eller mindre omfang for de øvrige elevene. Mest prekært er forholdene i fløy A for 1. – 4. årstrinn.

Ansatte har tilfredsstillende garderobekapasitet. Det er ønskelig med personlige skap som for elevene i fløy F.

 

Rom for skolehelsetjenesten / hjelpetjenesten:

 

Skolehelsetjenesten har eget kontor. Skolen ønsker å se på annen plassering som gjør at området kan tas i bruk som elevareal. En flytting av skolehelsetjenesten må også ivareta behov for rom for andre faggrupper i hjelpetjenesten.

 

 

Toalett elever og ansatte:

 

Status:

Toalettforholda for elevene er jevnt over gode med unntak av toalettene ved fløy B.

Toalettforholda for lærerne er tilfredsstillende når det gjelder antall.

 

Behov:

Toalettene ved B-fløy må renoveres. Det vil være mest hensiktmessig å bygge enbrukertoalettrom med adkomst fra inneareal da det gir minst slitasje.

Det er behov for oppussing av toalettene for som ligger i fløy C.

 

 

Personalrom og arbeidsplasser for lærerne:

 

Status:

Dagens felles personalrom er stort og rommelig og har tilfredsstillende kjøkkenavdeling. Det er meldt behov for et mindre personalrom i småskolefløy da avstand derfra til felles personalrom er lang.

Alle team har sitt eget teamareal med arbeidsplasser.

 

Behov:

Det bør vurderes løsninger for et eventuelt personal-/pauserom i småskolefløya, dvs. i A-fløy.

 

Klasserom:

 

Status:

Skolen har tilfredsstillende antall klasserom med det antall elever en ser for seg i framtida.

 

Behov:

Det vil ikke være behov for flere klasserom, men det må legges til rette for en mer fleksibel bruk av rommene, og i småskolen er det behov for større areal. For å få til det kreves det andre adkomstløsninger på noen av fløyene. Muligheter for storklasseromsløsninger må vurderes, spesielt i fløy E.

 

Grupperom:

 

Status:

Skolen har ikke tilfredsstillende grupperomsløsninger. Fløy F har løsninger som ivaretar framtidig behov.

 

Behov:

Det må ved renovering tas høyde for grupperomsløsninger som ivaretar framtidig behov.

 

Fellesrom/storrom:

 

Status:

Skolen mangler fellesrom/storrom knyttet til noen årstrinnsareal.

 

Behov:

Ved renovering må det tas høyde for fleksible løsninger som gir større mulighet for storrom knyttet til årstrinnasareal.

 

Bibliotek:

 

Status:

Skolen har eget bibliotek. Romarealet er forholdsvis lite.

 

Behov:

Ved å nytte Folkebibliotekets hovedavdeling løser en mange behov knyttet til bibliotekbruk.

 

Spesialrom:

 

Status:

Skolen har tilfredsstillende naturfagavdeling og formingsavdeling. Skolekjøkkenet er arealmessig stort nok. Skolekjøkkenets areal må ses i sammenheng med framtidig behov for elevkantine.

Skolen har egen elevstue.

Skolen har egen avdeling for IKT il tillegg til klasseromsløsninger. IKT-avdelinga er for trang og vanskeliggjør undervisning med hele årstrinn. Egne elev-PC’er for alle vil gjøre behovet betraktelig mindre

 

Behov:

Skolekjøkkenet flyttes til elevstua som utvides for å kunne fungere som skolekjøkken og kantine med elevaktiviteter knyttet til arealet.

IKT-rom utvides ved dørløsninger til naborom med nødvendig kabling og utstyr.

 

SFO-lokaler:

 

Status:

SFO-fløy tatt i bruk i forbindelse med 6-årsreformen. Avdelinga fungerer etter intensjonen. Brukes mye som grupperom/avlastningsrom på grunn av plassmangel i fløy A. Rommet brukes og som personal- og pauserom.

Ikke behov for tiltak i selve SFO-avdelinga, men også SFO merker plassmangelen i fløy A.

 

 

Utearalene:

 

Status:

Utearealene ved skolen har på tross av en del investeringer store utfordringer.

Skolegårdene trenger sårt oppussing. Asfalten er svært nedslitt. De fleste inngangspartier trenger sårt til oppgradering. Kantmurer forfaller. Uværsskurs er flere plasser befengt med råte i treverk. Utvending maling flasser av. Snøfangere har mangler. Det står igjen en del avgrensning mot bekk. Uteleker og utstyr er preget av stor slitasje med unntak av de områder som er oppgradert de siste årene.

Skolegårdene mangler belysning.

 

Behov:

Det trengs en sterk oppgradering av utearealene og utvendig byggoppgradering i tråd med de områder som er beskrevet i status. Se og behov beskrevet for den enkelte fløy.

 

4.2. Grefstad skole

 

Skolen er en eldre skole som består av den tidligere framhaldsskolen, (dagens hovedbygg) og det som var opprinnelig Grefstad skole, hvor det i dag er folkebibliotek i 1. etasje og undervisningsrom i 2. etasje. Mellom bygningene ligger gymnastikksal tatt i bruk ved renoveringa i 1987.

 

Skolens rom- og trafikkløsninger inne er preget av mye trapper og halv- og heletasjes løsninger.

 

Skolen har brannvarslingssystem som ikke høres i alle rom.

 

Trafikale forhold

 

Status:

Skolen har forholdsvis greit og oversiktlig avgrenset trafikkareal. Det kan være noe problematisk med varelevering, og skolemelk må settes av på kommunal vei som går nedenfor fotballbanen. Det er nok parkeringsplasser for dagens ansatte hvis parkeringsplass utenfor biblioteket benyttes. Privat parkering foregår i skolegården mot privatbolig, noe som kan være problematisk for innkjøring i skolegården ved vareleveranser.

 

Behov:

Det er ønskelig med privatparkering for bolig på annet område. Annen adkomst for varelevering er ønskelig.

 

Kjeller mot vest, hovedbygg

 

Status:

Arealet består av lager for vaktmester, lager for renholdsartikler, keramikkrom og elevstue. Innenfor elevstua er det rom for skolens ventilasjonssystem som det ikke lar seg gjøre å skaffe reservedeler til. Elever har ikke adgang med unntak av i elevstua. Elevstua har manuell ventilasjon, og lufta preges av at det ikke er utlufting mellom hver bruk. Det er skader på vegger, varmeovnene fungerer dårlig og støydemping i tak har skader.

 

Behov:

Ved framtidig bruk av elevstua må det foretas utbedringer av de skader som er i tak og vegger. Det må vurderes å koble rommet til skolens automatiske ventilasjonsanlegg. Det må forventes behov for nytt ventilasjonsanlegg siden det vanskelig kan skaffes reservedeler.

 

1. etasje vest

 

Status:

I 1. etasje vest ligger vaktmesterrom og personalrom for vaktmester og renholdere. Her ligger sløydsal, elevtoalett og klasseromsfløy.

Elevtoalettene er handikaptoalett, hvorav ett er i ustand. Adkomst er tungvint og uhensiktsmessig da en må bruke inngang ved gymsal og gjennom langt trafikkareal med flere dører for å komme dit. Sløydsalen har nødutgang som ikke er godkjent, malingslager med eget avsug og elektrisk maskin som mangler nødstopp.

Trafikkarealet foran klasserom har mangelfulle garderobeforhold for elever. I ett klasserom er golvbelegg skadet som følge av settinger i bygg. Skolekjøkkenet brukes til tekstil og tegning ved siden av heimkunnskap. Skolekjøkkenet er i dag eneste rom som kan brukes til samtalerom når det er full undervisningsaktivitet ved skolen.

 

Behov:

Det må etableres godkjent nødutgang fra sløydsal. Nødstopp på maskin må monteres. Bedre garderobeløsninger for elever må på plass, løsning som også letter renholdet.

 

1. etasje øst inklusiv sokkel

 

Status:
Inngangsparti for gymsal, klasserom 1. og 2. årstrinn samt SFO. Rommene ligger i 1. etasje og sokkel. Toalett ligger i sokkel. Det er trappeheis her. Den er satt ut av drift da det ikke er elever som trenger den i dag, og det er en stor kostnadsbesparelse å ikke ha den i aktiv bruk.

Selv om dette er skolens eneste adkomst for rullestolbrukere, så er den beheftet med mangler. Elevgarderobene er delvis uoversiktlig. Ett av klasserommene er også SFO-areal, noe som fungerer, men ikke optimalt. Klasserom i sokkel har vegg til vegg-teppe i grupperom. Det mangler handikapskilt på elevtoalett hvor det også forkommer saltutslag på vegg, og en vegg har skader.

 

Behov:

Det må være et system som gjør at trappeheis kan tas i bruk straks det er behov enten i skoletida eller i møtevirksomhet for foreldre eller leietakere. Adkomst for rullestolbrukere utbedres da dørstokker er for høye. Nødvendig utbedring toalett er nødvendig, og elevgarderobene må oppgraderes. Det må vurderes utskifting av vegg til vegg-teppe i grupperom.

 

Gymnatikksal:

 

Status:

Gymsastikksalen har maling direkte på betong. Veggene er delt opp i felter som står noe ut i rommet uten at det har medført skader. Stoler til gymnastikksalen er plassert i lagerrom på andre siden av gang. Salen brukes til større arrangement i tillegg til kroppsøvingsaktiviteter. Branndør ut til gang stopper mot setting i gulv.

 

Behov:

Det må gjøres noe for å få branndør i forskriftsmessig stand. Gymnastikksalen ville føles varmere med annen utforming på vegger, og her hadde annen bruk av maling gjort mye.

 

Kjeller gammelbygg

 

Status:

Et rom i kjeller er forsøkt brukt til møte- og samtalerom for å løse skolens behov. Rommet har ikke ventilasjon og et vindu som ikke kan åpnes. Rommet er ikke i bruk. Adkomst til gymnastikksal ligger her med et lite tekjøkken og besøksgarderobe. Dusjanleggene er i stort sett god stand med unntak av tendens til setting i vegg og skade i takplate. Lærergarderoben er i god stand.

 

Behov:

Det er noe mangelfulle garderobeforhold for besøkende ved større arrangement i gymnastikksalen, og en bør vurdere annen løsning enn ett løst garderobestativ.

 

Gammelbygg 1. og 2. etasje

 

Status:

Denne delen av bygningen har ikke ventilasjonsanlegg. 1. etasje er bibliotek med handikapinngang. Biblioteket brukes og som skolebibliotek. 2. etasje brukes til fast undervisningsareal. Adkomst via utvendig trapp. Det er ingen adkomstmulighet for rullestolbruker. 2. etasje er preget av at her er alt som den gang bygget ble reist, dvs. arealet er preget av elde. Det er skiftet vindu mot skolegården, men mot øst er vinduene i dårlig forfatning. Avdelinga har egen brannvarsling i form av røykvarslere.

Rommene har radiatorer med innlagt direkte følere på hver radiator. Når bygningen ikke har ventilasjon, må det foretas lufting gjennom vindu. Kaldraset som det medfører i vinterhalvåret, gjør at radiatorene kobler inn med derpå følgende energiforbruk.

 

Behov:

Bygget må få innlagt ventilasjon. 2. etasje må pusses opp, herunder skifting av vinduer. Eksisterende rømningsveier over tak, er ingen god løsning. Det må vurderes annen løsning.

 

 

Personalavdeling

 

Arbeidsrom lærere

 

Status:

Med dagens bemanning er det rom for arbeidsplasser til alle lærerne. Rom for kopiering og lager ligger vegg i vegg med arbeidsrom. Her er det ikke ventilasjon, noe som gjør at dør inn til kopirom må stå oppe hele dagen. Det medfører unødvendig støy.

De ansatte har ikke mulighet for å ha skjerma telefonsamtaler.

 

Behov:

Det er behov for ventilasjon i kopirom og en mulighet for skjerma telefonsamtaler.

 

Personalrom/pauserom

 

Status:

Skolen har stort nok pauserom med dagens bemanning. Inventaret er preget av en viss alder.

 

Behov:

Det er behov for nytt inventar, og det kan vurderes annen utnytting av rommet. En del av rommet kan for eksempel deles av med lettvegg eller vegg med vindu. Det forutsetter en annen plassering av bokreoler.

 

Garderobeforhold for ansatte

 

Status:

Det er gode garderobeforhold for de ansatte. Det er ikke låsbare skap i garderobene.

 

Behov:

Det installeres låsbare skap i de ansattes garderober.

 

Kontor

 

Status:

Dagens kontor fungerer og er stort nok for rektor. Det er lite hensiktsmessig hvis det i tillegg skal ha arbeidsplass for en sekretær.

 

Behov:

Det er ikke behov for endringer på kontoret slik som dagens organisering er.

 

Garderober elever

 

Status:

Garderobeforholdene for elevene i forbindelse med kroppsøving er gode. Det mangler noe på garderobeforholdene i trafikkareal/ganger.

 

Behov

Noe garderobekapasitet utenfor klasserom for elevene må utvides og utbedres.

 

SFO

 

Status:
Skolen har sannsynligvis den største gruppe elever i SFO i kommunen i forhold til elevtall i 1. – 4. årstrinn. SFO-avdelinga har felles areal med 1. årstrinn. Det krever nøye planlegging og samarbeid.

 

Behov:

Det er behov for en egen SFO-avdeling.

 

Klasserom:

 

Status:

Skolen har nok klasserom med dagens elevgrunnlag.

 

Behov:

Klasserom i gammelbygg må renoveres.

 

Grupperom:

 

Status:

Skolen mangler nødvendig grupperom.

 

Behov:

Det er behov for større fleksibilitet i romløsningene som også kan ivareta behovet for grupperom.

 

Fellesrom/storrom:

 

Status:

Skolen har pr. i dag gymnastikksalen som eneste brukbare løsning for å samle hele elevgruppen.

 

Behov:
Det er behov for fleksible romløsninger som kan løse behovet for storrom.

 

Bibliotek:

 

Status:
Skolen har areal sammen med folkebiblioteket og har inneværende år nytte av ekstraressurser knyttet til bibliotekbruk i skoletida.

 

Rom for skolehelsetjenesten / hjelpetjenesten

 

Status:

Det er ikke eget rom som kan benyttes i forbindelse med samtaler, møter og individuell oppfølging fra skolehelsetjenesten/hjelpetjenesten.

 

Det forventes en større aktivitet fra flere fagområder i skolehverdagen. En løsning som ivaretar disse faggruppenes behov for møter og individuell oppfølging, kan kombineres med skolens eget behov for egnet møterom.

 

Lager.

 

Status:

Skolens loft brukes i dag som lager for pulter, stoler og utstyr, noe som er tungvint og uhensiktsmessig.

 

Behov:
Det foretas en rydding på skolens loftsareal og alt ikke-brukbart inventar og utstyr kjøres bort.

Det vurderes en annen løsning for lagring av pulter, stoler og annet utstyr/inventar.

 

Utearael

 

Status

Bygningene er preget av et stort behov for maling. Det er skader på takbelegg. De fleste lekeapparater er godt brukt og har ikke nødvendig demping over alt. På nedre del av uteanlegget er halve ballbanen asfaltert.

 

Behov:

De bygningsmessige fasader må få den nødvendige renovering. Nødvendig demping rundt lekeapparater må gjøres, og hel ballbanen asfalteres.

 

 

4.3.         Storås skole

 

Skolen ble tatt i bruk i 1982 og er den nyeste skolen i kommunen. Bygningsmessig er den i god stand. Det er gjort noen bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med 6-årsreformen.

Selv om skolen er forholdsvis ny, er den bygd i tradisjonell form etter den tids pedagogikk. Skolens romløsninger er på linje med de øvrige skolene, lite innrettet på fremtidig pedagogikk.

 

 

Trafikale forhold

 

Status:

Skolen har oversiktlig og romslig parkeringsplass. Det er eget rom for plassering av sykler. Adkomst for levering av varer og utstyr er grei. Deler av asfalt i trafikkområdet er sterkt nedslitt.

 

Behov:

Det er behov for asfaltering på deler av trafikkarealet.

 

Sokkeletasjen

 

Gymnastikksal med tilliggende garderober

 

Status:

Gymnastikksal og garderober er i god stand. Varme og ventilasjon fungerer godt. Det mangler prosedyreoppslag som beskriver bruk av heisbar scene.

 

Behov:

Skolen må beskrive prosedyre for bruk av heisbar scene. Prosedyrebeskrivelsen må plasseres på vegg ved siden av styringsskap.

Lærerdusj mangler skap og speil.

 

Inngangsparti

 

Status:

Oversiktlig og romslig gangareal. Inngangen har rullestolrampe, men rullestolbrukere kommer seg ikke inn på egen hånd.

Behov:

Inngangspartiet utbedres for å lette adkomst for funksjonshemmede.

 

Vaktmesterkontor

 

Status:

Fungerer etter behovet. Rommet har ikke god nok oppvarming.

 

Behov:

Installering av varmeovn

 

Garderober ansatte

 

Status:

Garderoben er fellesareal med rom for kopimaskin og en del andre støttefunksjoner. Dette gjør arealet trangt og uoversiktlig. Det mangler garderobeskap for de ansatte. Toalett ansatte ligger i tilknytning til garderobe for de ansatte. Toalettforholdene er tilfredsstillende.

 

Behov:

Det etableres eget rom for kopimaskin adskilt fra lærergarderoben. I lærergarderoben installeres det skap for den enkelte ansatt.

 

Kontoravdeling

 

Status:

Kontoravdelinga har kontor for rektor. Skolen har ikke sekretær, og hensiktsmessig kontor for en slik funksjon finnes ikke. Rektors kontor har dårlig belysning og er svært kaldt om vinteren.

 

Behov:

Det må vurderes annen belysning, og det må installeres varmeovn på rektors kontor.

 

 

Arbeidsrom lærere

 

Status:

Det er nok arbeidsplasser med dagens ansatte. Det mangler telefon på ett av arbeidsrommene. Det er ikke god nok oppvarming i den kaldeste periodene om vinteren.

 

Behov:

Det installeres telefon på arbeidsrom for lærerne. Varmeovn installeres.

 

Personalrom

 

Status:

Personalrommet er stort nok med dagens bemanning. Det mangler oppvaskmaskin. Behovet kan enklest løses ved ei dør mellom personalrommet og tekjøkkenet som ligger i tilknytning til gymnastikksal/gangareal.

 

Behov:

Det installeres dør mellom personalrom og nevnte tekjøkken.

 

Helsesøsterrom / Legerom

 

Rommene er slått sammen, pusset opp og tilpasset for midlertidig barnehageavdeling.

 

Bibliotek

 

Status:

Det er maur i biblioteket. Tendens til at golvbelegget løsner i sveising.

 

Behov:

Nødvendig med maurbekjempelse når problemet oppstår. Vil bli behov for utbedringer av golvbelegg på sikt.

 

Musikkrom

 

Status:

Rommet nytt i forbindelse med 6-årsreformen. Arealet fungerer etter intensjonen. Ligger i tilknytning til traforom, problemer med datautstyr som plasseres mot traforom.

 

 

Tekniske rom

 

Status:

Tekniske rom brukes som lagerplass da skolen har svært begrenset lagerkapasitet for inventar.

Ventilasjon fungerer etter målsettinga med roterende gjenvinner som tar ut maksimal effekt.

 

Behov:

Tekniske rom kan ikke brukes som lager for pulter, stoler og annet inventar. Det må etableres rom som kan ivareta dette behovet.

 

Trappeheis mellom sokkel og 1. etasje

 

Status:

Dagens heis er ikke godkjent da minimumshøyde til tak skal være 2 meter. På det laveste punkt er høyden 1,4 meter.

 

Behov:

Heisen må utbedres i henhold til forskriftene.

 

1.etasje

 

Sløydsal

 

Status:
Sløydsalen er rommelig og har god belysning. Maskiner er ikke godkjent da det mangler panikkbrytere på de maskiner som krever det.

 

Behov:

Panikkbrytere monteres på de maskiner hvor det er påkrevet.

 

Skolekjøkken / klasserom

 

Status:

Rommet brukes både til skolekjøkken og klasserom. Det er grupperom knyttet til rommet. Det er ikke avtrekk over en av kjøkkenarbeidsplassene.

Kombinasjon skolekjøkken ordinært klasserom er ikke optimal god løsning, det låser mulighetene for bruk av skolekjøkken og fører ofte til matlukt i undervisningsrom. Skulle det bli krav om skolemåltid i en eller annen form, er skolekjøkkenet det rommet som er mest nærliggende å bruke til dette. Det vil da ikke være mulig å kombinere det med ordinært klasserom.

 

Behov:

Det må installeres avtrekk over arbeidsplass som mangler dette.

 

Klasserom 1. etasje

 

Status:
Rommene av god standard. Mediateket er delt av til egen IKT-avdeling, noe som fungerer bra og ivaretar behovet for IKT-undervisning i gruppe.

Det er manglende solavskjerming på rom som vender mot øst/sørøst. Ett klasserom ligger over traforom.

 

Behov:
Det er behov for solavskjerming på rom som vender mor øst/sørøst. I rom som ligger opp til traforom, må det foretas målinger av eventuell stråling.

 

Inngangsparti

 

Status:

Det er to inngangsparti i etasjen. Ett har rampe for rullestolbrukere, men her er terskelen så høy at bruker av rullestol ikke kommer seg inn. Det andre inngangspartiet har ikke adkomst for rullestolbruker.

 

Behov:

Rampe og inngangsparti for rullestolbruker utbedres.

Det må monteres rullestoltrapp ved inngang sør for å bedre adkomst for elev som periodisk vil ha bevegelsesutfordringer.

 

Garderober elever og ansatte:

 

Status:

Garderobeforholdene for elevene i forbindelse med kroppsøving er gode. Det mangler noe på garderobeforholdene i trafikkareal/ganger.

Ansattes garderobe er plassert i samme rom som kopimaskin.

 

Behov

Det er ønskelig med personlige skap i garderobeavdelinga. Kopimaskin og annet utstyr må plasseres på annet rom enn i garderobeavdelinga. Noe garderobekapasitet utenfor klasserom for elevene må utvides og utbedres, herunder en egen garderobe med tørkeskap for SFO.

 

SFO-rom

 

Status:

Rommet brukes i stor utstrekning bare til SFO og er funksjonelt til den bruken. Det mangler avtrekk over komfyr.

 

Behov:
Det er behov for avtrekk over komfyr.

 

Personalrom og arbeidsplasser for lærerne

 

Status:
Personalrom er tilfredsstillende. Det er tilfredsstillende kapasitet på arbeidsplasser med dagens bemanning.

 

Klasserom:

 

Status:

Skolen må bruke skolekjøkken som ordinært klasserom. Ellers er klasserommene store nok til dagens elevmasse.

 

Behov:

Det vil være behov for areal som kan avlaste skolekjøkken som ordinært klasserom, spesielt vil det være aktuelt om det blir matservering i skoletida.

 

Grupperom:

 

Status:

Skolen har tilfredsstillende med rom som gir fleksibilitet i behovet for grupperom.

 

Bibliotek

 

Status:
Skolen har bibliotek sammen med folkebiblioteket. Denne ordninga gir mange fordeler, spesielt ved at en også får benytte bibliotekaren inn mot skoledrifta

 

Rom for skolehelsetjenesten / hjelpetjenesten

 

Status:

Ved at rom for helsesøster og lege er tatt i bruk som avdeling for Storås barnehage, har det medført bortfall av viktige møterom ved skolen.

 

Behov:

Det forventes at flere fagområder vil ha en mer aktiv rolle i skolehverdagen i framtidas skole. Det må finnes løsninger på behovet for til teamrom/møterom/samtalerom og rom for faggrupper i hjelpetjenesten.

 

Spesialrom:

 

Status:

Skolen har tilfredsstillende formingsavdeling og gymnastikksal. Skolekjøkkenet  brukes mye som ordinært klasserom.

 

Behov

Det vil være behov for areal som kan avlaste skolekjøkken som ordinært klasserom.

Skolen mangler eget rom for tekstilforming med nødvendig lagerkapasitet.

 

 

Fellesrom/storrom:

 

Status:

I dag har skolen gymnastikksal som eneste mulighet for storrom. Den er ikke hensiktsmessig til slik bruk.

 

Behov:

Skolens behov for storrom kan løses ved å etablere/bygge areal som kan brukes både som ordinære klasserom og storrom ved en fleksibel romløsning. En slik løsning må og ta høyde for amfi-behov.

 

Uteareal

 

Status:

Utearealet er stort og variert. Mye av utstyret er preget av at det har stått der siden skolen ble bygd uten fornyelse. Det mangler støtdempende underlag ved flere av lekeapparatene

 

Behov:

Det må opparbeides støtdempende soner rundt de lekeapparatene som ikke har det og der det er påkrevd.

En del av utstyret i skolegård er så preget av alder at det anbefales tatt ned.

 

 

4.4.   Å skole

 

Skolen ble sist renovert i 1990  I den sammenheng ble de nødvendige bygningsmessige utbedringer gjort. I forbindelse med 6-årsreformen ble arealet utvidet noe for å ta høyde for nytt årstrinn og SFO.

 

Generelt er å si at skolen er i bra stand. Rommene er preget av lite slitasje. Ventilasjon og varmeanlegg fungerer etter forutsetningene.

Skolen er ikke tilpasset godt nok funksjonshemma elever. Straksløsninger ivaretar kortsiktige behov, men er ikke godt nok når en ser flere år framover.

 

 

Trafikale forhold

 

Status:

Skolens parkeringsareal er knapt i forhold til dagens bemanning. Varelevering skjer i området der elevene har sine sykler, og det medfører usikre situasjoner i perioder.

 

Behov:

Det må vurderes en utvidelse av parkeringsarealet og løsninger slik at vareleveranser og sykkelparkering skilles ad.

 

Romforhold – beskrivelse

 

Kjeller:

Status:

Kjellerrommene virker tørre og fine. Under renoveringen ble ikke vinduene i kjeller tatt med. Sørvegg gir kuldegjennomslag om vinteren, noe som medfører behov for oppvarming av rom for å unngå frost i røropplegg.

Rommene brukes i dag til lager. Det er tungvint adkomst hvis det skal fraktes mye og stort inventar/utstyr til kjelleravdelinga.

 

1. etasje:

Status:

Etasjen brukes til undervisningsareal. Her ligger skolekjøkken, bibliotek og ett klasserom. Både skolekjøkken og bibliotek/musikkrom må brukes til baserom/ordinære undervisningsrom. Det gir ikke de optimalt beste løsningen at biblioteket må brukes til musikkrom, klasserom og datarom. Å bruke skolekjøkkenet som fast baserom for årstrinn er heller ikke noen god løsning.

Trafikkarealet er lyst. Garderobeforholdene for elevene er gode i 1. etasje, og det er tilfredsstillende oppvarming.

 

Behov:

Skolen skulle hatt ordinære klasserom i tillegg til skolekjøkken og bibliotek. En ordning med fast måltid i skolen vil sperre bruken av skolekjøkken som ordinært klasserom.

 

Vaktmesterbase:

Status:

I god stand. Uheldig med direkte utgang til friluft. Det mangler overbygg over inngangspartiet til vaktmesterbasen.

 

Behov:

Det bør bygges inngangsparti i forbindelse med vaktmesterbasen for å redusere kaldras og unngå at snø og regn står inn i rommet når døra åpnes.

 

SFO-avdeling

Status:

Overganger mellom betonggolv og tregolv har gitt oppsprekking av golvbelegg.

 

Behov:
Golvet må tas opp for innstøping av nytt golvfundament.

 

Personalavdeling

Status

Pauserom/lærerrom ser greit ut. Det er ikke nok arbeidsplasser til lærerne, og noen lærere har arbeidsplass i gangen foran rektors kontor. Ikke noen god løsning med tanke på at arbeidsplassene ligger midt i trafikkarealet.

Det er ikke montert telefon på de ansattes arbeidsrom. Garderoben mangler garderobeskap/bokser til de ansatte.

Det er setting i golv på arbeidsrom.

 

Behov:

Det må etableres tilfredsstillende arbeidsplasser for de lærerne som har arbeidsplassen sin i trafikkarealet.

Setting i golv i arbeidsrom jevnes og nytt golvebelegg legges inn..

Telefon monteres og det settes opp garderobeskap for de ansatte.

 

Gymsal:

Status:

Gymsal brukes jevnlig som storbaserom for elevene da dette er eneste areal som er stort nok. Oppvarminga er ikke god nok til denne type bruk av rommet.

Dusjanlegga er i god stand.

 

Behov:

Siden gymsal er eneste mulighet som storgrupperom, må en se på mulige løsninger for oppvarming.

 

Sløydavdeling:

Status:

Avdelinga brukes forholdsvis lite. Rommene er i generelt god stand. Det er åpen isolasjon på lakkrom som følge av lekkasje.

Maskinene mangler panikkbrytere noe som er påbudt i henhold til arbeidsmiljøloven.

Loft ved sløydavdeling brukes til lager og teknisk rom for ventilasjon og varme.

Garderobeforholdene i gang utenfor sløydsal/gymsal/SFO noe mangefulle.

 

Behov:

Det må monteres panikkbryter på de maskiner som det kreves på. Utbedring av garderobene i gang.

 

2. etasje

Status:

Ikke adkomst for fysisk funksjonshemmede. Garderobeforholdene for elevene er trange. Nødutganger fra 2.etasje er på plass.

 

Behov:

Det må vurderes utbedring av garderobeforholdene for elevene i 2.etasje. Skolen må disponere årskullene slik at funksjonshemmede elever ikke trenger adgang til 2. etasje, alternativ er heis.

Garderober elever og ansatte:

 

Status:

Garderobeforholdene for elevene i forbindelse med kroppsøving er gode. Det mangler noe på garderobeforholdene i trafikkareal/ganger.

Ansatte har tilfredsstillende garderobekapasitet.

 

Behov

Det er ønskelig med personlige skap i garderobeavdelinga. Noe garderobekapasitet for elevene må utvides og utbedres.

 

Rom for skolehelsetjenesten / hjelpetjenesten

 

Status:

Det er ikke eget rom for disse støttetjenestene. Det kan gi en del utfordringer i forbindelse med individuelle samtaler og testing i undervisningstid.

 

Behov:

Det forventes at flere fagområder vil ha en mer aktiv rolle i skolehverdagen i framtidas skole. Det betyr behov for rom for disse tjenestene.

 

Toalett elever og ansatte:

 

Status:

Det er tilfredsstillende status på toaletter til elever og ansatte.

 

Personalrom og arbeidsplasser for lærerne

 

Status:
Personalrom er tilfredsstillende. Det er ikke tilfredsstillende arbeidsplasser til alle ansatte da noen har sin arbeidsplass i trafikkareal.

 

Behov:

Det må etableres arbeidsplasser utenom trafikkarealet for de lærerne som i dag har sin arbeidsplass i gang/korridor.

 

Klasserom:

 

Status:

Skolen må bruke skolekjøkken som ordinært klasserom. Biblioteket brukes til klasserom, musikkrom og fellesrom for dataundervisning.

 

Behov:

Det vil være behov for areal som kan avlaste bibliotek og skolekjøkken som ordinære klasserom.

 

Grupperom:

 

Status:

Skolen har tilfredsstillende med rom som gir fleksibilitet i behovet for grupperom.

 

Fellesrom/storrom:

 

Status:

I dag har skolen gymnastikksal som eneste mulighet for storrom. Den er ikke hensiktsmessig til slik bruk.

 

Behov:

Skolens behov for storrom kan løses ved å etablere/bygge areal som kan brukes både som ordinære klasserom og storrom ved en fleksibel romløsning.

 

Bibliotek:

 

Status:
Skolen har bibliotek som brukes som ordinært klasserom, datarom og musikkrom. Det er ikke hensiktmessig at bruken av rommet låses så fast til klasser/grupper store deler av tida. Det avskjærer mulighetene til fleksibel bruk.

 

Behov:

Skolen har behov for et eget bibliotekareal med tanke på framtidige arbeidsmåter i grunnskolen.

 

 

Spesialrom:

 

Status:

Skolen har tilfredsstillende formingsavdeling og gymnastikksal. Skolekjøkkenet er godt nok, men brukes mye som ordinært klasserom. Skolen har ikke egen IKT-avdeling for helt årstrinn utenom det som er plassert på biblioteket.

 

Behov

Det er nødvendig med egen IKT-avdeling. Den kan ses i sammenheng med egen bibliotekavdeling.

 

SFO-lokaler:

 

Status:

SFO-lokalene har sambruk med 1. og delvis 2. årstrinn. Rommet er stort nok til denne bruken. Det er kjøkkenkrok i tilknytning til arealet.

 

 

Utearealene:

 

Status:

Utearealene er romslige og oversiktlige. Det mangler demping under en del lekeapparat. Asfalten er i fin stand.

 

Behov:

Det må fylles opp med demping under aktuelle lekeapparat.

 

 

4.5       Arealoversikt, tilstandsvurdering og investeringsbehov

 

Grefstad skole i tall:

Areal i alt

% av skolen

Areal / elev

Areal / lærer

Biblioteket disponerer

160,0

8,2

 

 

Drift (vaktm renh. el.ford o.l)

127,7

6,5

1,9

 

Lagerrom

150,6

7,7

2,3

 

Toaletter

32,8

1,7

0,5

 

Trafikkareal (ganger/trapper/vf)

439,0

22,4

6,7

 

Lager for korps

20,9

1,1

 

 

Kroppsøving

241,8

12,4

3,7

 

Heimkunskap og forming

111,5

5,7

1,7

 

Elevstue

98,1

5,0

1,5

 

Ordinære undervisningsrom

389,3

19,9

5,9

 

Grupperom

46,1

2,4

0,7

 

Rom for pedagogisk personell

139,8

7,1

 

10,8

Samlet areal hele skolen

1957,1

100,0

24,9

 

 

Å skole i tall:

Areal i alt

% av skolen

Areal / elev

Areal /lærer

Drift (vaktm renh. el.ford o.l)

86,1

6,8

1,3

 

Lagerrom

210,0

16,7

3,3

 

Toaletter

26,2

2,1

0,4

 

Trafikkareal (ganger/trapper/vf)

214,2

17,0

3,3

 

Kroppsøving

184,8

14,7

2,9

 

Heimkunskap og forming

109,7

8,7

1,7

 

Ordinære undervisningsrom

298,0

23,6

4,7

 

Grupperom

24,1

1,9

0,4

 

Rom for pedagogisk personell

107,3

8,5

 

17,9

Samlet areal hele skolen

1260,3

100

18,0

 

 

Storås skole i tall:

Areal i alt

% av skolen

Areal / elev

Areal /lærer

Biblioteket disponerer

116,0

7,7

 

 

Drift (vaktm renh. el.ford o.l)

117,1

7,7

2,1

 

Lagerrom

139,7

9,2

2,5

 

Toaletter

30,0

2,0

0,5

 

Trafikkareal (ganger/trapper/vf)

231,8

15,3

4,1

 

Kroppsøving

210,8

13,9

3,7

 

Heimkunskap og forming

151,5

10,0

2,7

 

Ordinære undervisningsrom

354,8

23,5

6,2

 

Grupperom

56,4

3,7

1,0

 

Rom for pedagogisk personell

103,3

13,9

 

10,3

Samlet areal hele skolen

1511,4

100

22,8

 

 

MULB i tall:

Areal i alt

% av skolen

Areal / elev

Areal / lærer

Tannlege disponerer

127,8

2,3

 

 

Drift (vaktm renh. el.ford o.l)

574,6

10,4

1,9

 

Lagerrom

731,5

13,3

2,5

 

Toaletter

76,5

1,4

0,3

 

Trafikkareal (ganger/trapper/vf)

1168

21,2

3,9

 

Lager for korps

15,6

0,3

 

 

Helsesøster

24,2

0,4

 

 

Kroppsøving

Idrettsbygget

 

Ikke inkl.

 

Heimkunskap og forming

290,2

5,3

1,0

 

Elevstue

130,2

2,4

0,4

 

Ordinære undervisningsrom

1446

26,2

4,9

 

Grupperom

378,2

6,9

1,3

 

Rom for pedagogisk personell

544,9

9,9

 

14,3

Samlet areal hele skolen

5507,2

100

16,2

 

 

 

Det etterfølgende er en grov antakelse på kostnader knyttet til de tiltak som framkom under gjennomgangen av kommunens skoler. Det endelige tallet for kostnader framkommer ved en anbudsrunde. Det er derfor å håpe at diskusjonen ikke blir om enkelttallene virkelig kan stemme, men hva en ønsker å tilby framtidens elever som læringsarena.

 

Målsettingen har vært å sette en prislapp på hva det vil koste å gjøre de 4 skolene i Meldal rustet for den undervisningen som skal foregå der i framtiden.

Å tilpasse et gammelt bygg til virksomhet det ikke er bygget for, kan være en utfordring.

 

Trondheim kommune har foretatt en vurdering/avveining om en skal pusse opp eller rive og bygge nytt for skoleanlegg som er bygget før 1970. En har i Trondheim funnet at riving/nybygg er det økonomisk mest fordelaktige om byggene er bygget før 1970.

 

I Meldal er kun Storås skole bygget etter 1970. Samtlige av de andre skolene er ombygde, eldre skoler.

 

Om vi velger tilbygg på Å, Storås og Grefstad skole, for å få inn ønskede arealer, vil vi få årlige tilleggskostnader i form av drift og vedlikehold.

 

Om en hadde bygd en ny skole i dag, vil arealet pr elev ligge på ca 10 kvm.

Med Meldals elevtall ville arealbehovet for en slik skole vært ca 5.000 kvm.

Dette ville også ha medført en halvering av driftskostnadene.

 

I Meldal har hver elev det dobbelte til disposisjon slik skolene står i dag. Det blir derfor et paradoks når en må vurdere tilbygg for å dekke behovene for undervisningslokaler.

 

Samlet areal for alle 4 skoler i Meldal er 10.236 kvm.

Renholdskostnader for 2005  kr. 197,- pr kvm (renholdt areal).          Dvs kr. 2.279.000 kr.

Energikostnadene for 2005      kr. 122,- pr kvm (oppvarmet areal).    Dvs kr. 1.226.000 kr

Løpende driftskostnader for 2005        kr. 202,- pr kvm                      Dvs kr. 2.337.000 kr

Totale driftskostnader for 2005            kr. 521,- pr kvm                      Dvs kr. 5.842.000 kr

 

Dette er rene driftsutgifter som er knyttet opp mot det arealet kommunen benytter.

 

I det etterfølgende kommer det fram et investeringsbehov på kr. 41.514.500,-

Disse investeringene fører i sin tur til økte årlige, driftskostnader på kr. 187.000,-.

 

I Tæring etter næring ble det lagt fram en del kostnadsfaktorer og mulige innsparinger når det gjelder drift av skoler ved ulike modeller.

Dagens ramme for vedlikehold av skolene er knappe. For å holde oppe et nødvendig forsvarlig vedlikehold må budsjettposter for vedlikehold til skoler økes fra 356.000,- til

1.126.000,-.

Undersøkelser viser at det bør brukes kr. 110,- pr kvm på vedlikehold. I Meldal bruker vi kr. 25,- pr. kvm til vedlikehold i budsjettåret 2008.

 

Det må presiseres at de følgende, påpekte kostnadsberegningene ivaretar høyst nødvendig vedlikehold som følge av år med mangelfullt vedlikehold. Det vil ikke gi en god. Framtidsretta løsning. Til det må en påregne større grep..

Videre er de tall som framkommer i det følgende, kalkulert med på et tidspunkt da de bygningsmessige kostnader var langt lavere enn i dag. Det må anslagsvis beregnes en økning på 30 - 40 % på de summene som er beskrevet. En må og opplyse at for å få nøyaktige tall, er en avhengig av forprosjektering på mange av tiltakene

 

Meldal ungdomsskole/Løkken barneskole

 

Skolen er bygd i flere byggetrinn, hvorav de eldste er omtrent 50 år gamle. Rehabilitering av skolen i 1998/99, bestod i det vesentligste av installering av ventilasjonsanlegg samt ombygging av personalfløy og en del i B-fløy. Pga meget knappe økonomiske rammer, ble kun de delene av skolen hvor overflatene var ødelagt, byttet ut.

Utvendig ble det kun skiftet kledning i felter over og under de vindu som ble skiftet ut. Det resterende ble det ikke gjort noe med, til tross for at det flere plasser er umulig å male nye strøk fordi malingen ”koker”.

Dette er nå 7 – 10 år siden, og forfallet er synlig. Flere rom har golvbelegg som er 50 år gammelt. Dette er nå iferd med å gå i oppløsning.

Saltutslag og avflassing av maling i kjellere er synlige bevis for at dreneringen ikke lenger fungerer, og dette vil øke i omfang om ikke noe blir gjort.

 

Summeres tiltakene under får en følgende investeringsbehov :  kr.  28.777.000,-

 

Trafikale forhold:

Det er fremdeles et behov for parkeringsplasser ved skolen. Pr. i dag er alle parkeringsplasser i bruk av de ansatte. Behovet for plasser har økt med 2 tannleger i området. Besøkende til skolen har få parkeringsalternativer i skolens nærhet slik situasjonen er i dag.

Merke 2 plasser ved A-fløya for bevegelseshemmede.

For å øke parkeringskapasiteten kan plenarealet sør for F-fløy gjøres om til parkeringsplasser. (Ca 450 m2)

450 kvm a 200,- = kr. 90.000,-

 

Romforhold  - beskrivelse

F-fløy:

Det er ikke effektiv varmeveksling på ventilasjon. Dagens system utnytter bare 30% av varmen. Andre systemer kan ta ut inntil 70 %. Dette gjelder hele skolen.

 

Over F – fløya ble det ikke isolert himling. Tilleggsisolering her gir en enøk-gevinst.

Bytte 5 varmevekslere på ventilasjonsanlegget 

5 x 100.000,- = kr. 500.000,-

Isolering av himling ovenifra.(Gjennom hull i taket.  400 kvm a kr 300,- = 120.000,-

 

E-fløy:

E-fløy trenger generell oppgradering. Fløya er preget av slitasje i trafikkareal, og golvbelegg må skiftes. Vinduer er overmodne for skifte.

Musikkrom mangler grupperom og har bare delvis fungerende oppvarming

Det er ikke foretatt vedlikehold på kontoravdelinga siden fløya ble bygd.

Noe usikkerhet er knyttet til hva en gjør rundt vinduene i murveggene. Murpussen synes bra, men er av type ”edelpuss” fra 60-tallet og er spesiell mht rehabilitering. Det knytter seg også usikkerhet til om det er fornuftig å tilleggsisolere ytterveggene da dette kan gi skader på pussen.

Full renovering av hele fløya inkl. kontorfløya.

Skifte av vindu, ny taktekking over kontorfløy.

1600 kvm a kr.10.000,- = kr 16.000.000,-

Forlengelse av heis ned til kjeller evt skrårampe for å eliminere nivåforskjell.

Kr. 100.000,-

 

C-fløy

Skolens personalavdeling og arbeidsrom for lærerne.

Kjellermur er preget av malingsavskalling som følge av fukt. Det mangler branndør fra fyrrom. Diverse røropplegg, som hovedinntak og en del varmerør for radiatorer bærer preg av å ha stått siden skolen ble bygd.

En del gamle vannrør må skiftes. (Mulig asbest i rørisolasjonen)  ca. kr 200.000,-

Drenering rundt fløya.

Ca kr 120.000,-

 

D-fløy

Kjellerarealet ønskes tatt i bruk som kombinert skolekjøkken og elevkantine. Det krever bygningsmessige tilpasninger.

Tilgjengelighet til handikaptoalett er mangelfull.

Kjellerfløya preget av behov for utbedringer generelt.

I hovedetasjen er gangareal nedslitt, både golv og vegger. Mange dører er for smale. Vinduer er dårlige. Dårlig lyddemping mellom rom.

 

Renovering av kjeller og 1.etg.

Etablering av garderobe.

Ombygging av toaletter med inngang utefra.

1060 kvm a kr.10.000,. = kr. 10.600.000,-

Drenering av kjeller:  = ca. 135.000,-

 

B-fløy

Inngangsparti er ikke funksjonelt for rullestolbrukere. Tak og vegger i kjeller har fuktgjennomslag.

Inngangspartier i 1. etasje ikke hensiktsmessig med tanke på at det fra skoleåret 2006/07 kommer rullestolbruker til avdelinga. I ett av inngangspartiene kan ikke dør lukkes med mindre den låses. Grupperom må avstenges ved kulde pga dårlig vindu og manglende isolering.

 

Mindre tilpasninger i kjeller.

Kr. 20.000,-

vindu/etterisolering gr.rom.

Kr. 25.000,-

Nytt inngangsparti.

Kr. 100.000,-

Drenering rundt fløy.

Kr. 120.000,-

Dør mellom klasserom

Kr. 10.000

 

A-fløy:

Varmeanlegg i klasserom har ikke stor nok kapasitet til å holde temperaturen på rett nivå i kaldperioder. Videre er flere varmeovner defekte. Vinduer mot øst og i grupperom er overmodne for utskifting.

Store mangler ved garderobeforholda. Det er manglende støydemping mellom romma som vender mot øst.

Under deler av fløya er det kryp-kjeller. Her har også dreneringen sviktet, og deler av bjelkelaget begynner å råtne. I forbindelse med en vannlekasje blir dette tatt tak i. Men varig løsning er meget omfattende.

Drenering rundt fløy.

Kr. 150.000,-

Vindusskifte/isolering av østveggen.

Kr 250.000,-

Nye panelovner på klasserom.

Kr. 45.000,-

Skifte av innv. Dører.

Kr. 30.000,-

 

Garderober elever og ansatte:

Garderobeforholdene for elevene er mangelfulle. For øvrig må det gjøres utbedringer av større eller mindre omfang for de øvrige elevene.

Garderobebokser for elevene.

= 250 stk a kr 650,- = kr. 162.000,-

 

 

 

Personalrom og arbeidsplasser for lærerne:

Det er meldt behov for et mindre personalrom i småskolefløy da avstand derfra til felles personalrom er lang.

Ikke gjennomførbart med tannlegekontor i fløya og dagens areal.

 

Grefstad skole

Skolen er en eldre skole som består av den tidligere framhaldsskolen, dagens hovedbygg, og det som var opprinnelig Grefstad skole , hvor det i dag er folkebibliotek i 1. etasje og undervisningsrom i 2. etasje. Mellom bygningene ligger gymnastikksal tatt i bruk ved renoveringa i 1987.

Skolens rom- og trafikkløsninger inne er preget av mye trapper og halv- og heletasjes løsninger.

Skolen har brannvarslingssystem som ikke høres i alle rom.

 

Summeres tiltakene under får en følgende investeringsbehov :  kr.  7.923.000,-

Og kr. 62.520 i økte årlige driftsutgifter.

 

Kjeller mot vest, hovedbygg

Innenfor elevstua er det rom for skolens ventilasjonssystem som det ikke lar seg gjøre å skaffe reservedeler til. Elever har ikke adgang med unntak av i elevstua. Elevstua har manuell ventilasjon, og lufta preges av at det ikke er utlufting mellom hver bruk. Det er skader på vegger, varmeovnene fungerer dårlig og støydemping i tak har skader.

Nytt ventilasjonsanlegg

Kr. 2.000.000

 

1. etasje vest

Sløydsalen har elektrisk maskin som mangler nødstopp.

Kr. 5.000,-

 

Gammelbygg 1. og 2. etasje

Mangler ventilasjonsanlegg. 2. etasje brukes til fast undervisningsareal. Adkomst via utvendig trapp. Det er ingen adkomstmulighet for rullestolbruker. 2. etasje er ikke renovert siden skolen ble bygget.

Dårlig teknisk anlegg, tvilsom rømningsvei via taket og klager på dårlig innklima gjør at en her må kjøre full rehabilitering.

Klasserom i gammelbygg må renoveres.

= 205 kvm a kr.10.000,-

= kr 2.050.000,-

 

Personalavdeling  Arbeidsrom lærere

Støy fra kopirom. De ansatte har ikke mulighet for å ha skjerma telefonsamtaler.

Avtrekk fra kopirommet. Kr. 10.000,-

 

Personalavdeling  Garderobeforhold for ansatte

Det er ikke låsbare skap i garderobene.

Låsbare skap i de ansattes garderober. Kr. 5.000,-

 

Garderober elever

Garderobeforholdene for elevene i forbindelse med kroppsøving er gode. Det mangler noe på garderobeforholdene i trafikkareal/ganger.

Garderobebokser elever       

66 stk a kr 650,- = kr. 43.000

SFO

Skolen har sannsynligvis den største gruppe elever i SFO i forhold til elevtall i 1. – 4. årstrinn. SFO-avdelinga har felles areal med 1. årstrinn. Det krever nøye planlegging og samarbeid.

Tilbygg for SFO/grupperom   100 kvm a kr 20.000,- = kr 2.000.000,-

(samt kr. 52.100 i økt drift)

 

Fellesrom/storrom:

Skolen har pr. i dag gymnastikksalen som eneste brukbare løsning for å samle hele elevgruppen.

Ingen deler av skolen egner seg for ombygging til dette formålet

 

Rom for skolehelsetjenesten / hjelpetjenesten

Det er ikke eget rom som kan benyttes i forbindelse med samtaler, møter og individuell oppfølging fra skolehelsetjenesten/hjelpetjenesten.

Ingen egnede rom pr. i dag

Tilbygg 20 kvm a 20.000 =

kr. 400.000,-

(samt kr 10.420,- i økt drift)

 

Uteareal

Bygningene er preget av et stort behov for maling. Det er skader på taktekking. De fleste lekeapparater er godt brukt og har ikke nødvendig demping over alt. På nedre del av uteanlegget er halve ballbanen asfaltert.

Skifte av utv. Kledning/maling skifte taktekking og en del vindu

Kr. 1.400.000,-

 

Asfalt ballbane 100 kvm a kr 100,- = 10.000,-

 

 

Storås skole

Skolen ble tatt i bruk i 1982 og er den nyeste skolen i kommunen, men tross alt 24 år gammel. Det er gjort noen bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med 6-årsreformen.

Selv om skolen er relativt ny, er den bygd i tradisjonell form etter den tids pedagogikk. Skolens romløsninger er på linje med de øvrige skolene, lite innrettet på fremtidig pedagogikk. Skolen har bærekonstruksjoner som gjør at den forholdsvis enkelt kan bygges om.

 

Summeres tiltakene under får en følgende investeringsbehov :  kr.  1.515.500,-

Og kr. 34.400 i økte årlige driftsutgifter.

 

Vaktmesterkontor

Fungerer etter behovet. Rommet har ikke god nok oppvarming.

Varmeovn  kr. 3500,-

 

Garderober ansatte

Garderoben er fellesareal med rom for kopimaskin og en del andre støttefunksjoner. Dette gjør arealet trangt og uoversiktlig. Det mangler garderobeskap for de ansatte.

Skap kr 5.000,-

 

Kontoravdeling

Kontoravdelinga har kontor for rektor. Skolen har ikke sekretær, og hensiktsmessig kontor for en slik funksjon finnes ikke. Rektors kontor har dårlig belysning og er svært kald om vinteren.

Varmeovn og belysning   

Kr 10.000,-

 

Arbeidsrom lærere

Det mangler telefon på ett av arbeidsrommene. Det er ikke god nok oppvarming i den kaldeste periodene om vinteren.

2 stk varmeovner  kr. 7000,-

 

Personalrom

Behovet kan enklest løses ved ei dør mellom personalrommet og tekjøkkenet som ligger i tilknytning til gymnastikksal/gangareal.

Montering av dør kr. 6.000,-

 

Helsesøsterrom

Møblert med utstyr som er knyttet til legekontroll/helsesøsterkontroll. Rommet brukes i dag til møterom for team og samtalerom som både lærere og hjelpetjeneste kan ha med foreldre/foresatte. Rommet er kaldt om vinteren. Det er tendens til skade på golvbelegg.

Golvbelegg kr 7.500,-

 

Legerom

Ikke brukt som legerom. Rommet har mangelfull belysning.

Nye lysarmaturer  kr. 5000,-

 

Trappeheis mellom sokkel og 1. etasje

Dagens heis er ikke godkjent da minimumshøyde til tak skal være 2 meter. På det laveste punkt er høyden 1,4 meter.

Riving bjelkelag heving av himling kr. 50.000

 

Sløydsal

Maskiner er ikke godkjent da det mangler panikkbrytere på de maskiner som krever det.

Kr. 5000,-

 

Skolekjøkken / klasserom

Rommet brukes både til skolekjøkken og klasserom. Det er grupperom knyttet til rommet. Det er ikke avtrekk over en av kjøkkenarbeidsplassene.

Kombinasjon skolekjøkken ordinært klasserom er ikke optimal god løsning, det låser mulighetene for bruk av skolekjøkken og fører ofte til matlukt i undervisningsrom. Skulle det bli krav om skolemåltid i en eller annen form, er skolekjøkkenet det rommet som er mest nærliggende å bruke til dette. Det vil da ikke være mulig å kombinere det med ordinært klasserom.

avtrekk over arbeidsplass som mangler dette.Kr. 10.000,-

 

Klasserom 1. etasje

Det er manglende solavskjerming på rom som vender mot øst/sørøst. Ett klasserom ligger over traforom.

Solavskjerming (Pris forespurt)

 

Inngangsparti

Det er to inngangsparti i etasjen. Ett har rampe for rullestolbrukere, men her er terskelen så høy at bruker av rullestol ikke kommer seg inn. Det andre inngangspartiet har ikke adkomst for rullestolbruker.

Ny rampe skolegård  kr. 40.000,-

 

Garderober elever og ansatte:

Garderobeforholdene for elevene i forbindelse med kroppsøving er gode. Det mangler noe på garderobeforholdene i trafikkareal/ganger.

Ansattes garderobe er plassert i samme rom som kopimaskin.

Garderobebokser låsbare 

56 stk a kr. 650,-  = kr. 36.500,-

 

SFO-rom

Rommet brukes i stor utstrekning bare til SFO og er funksjonelt til den bruken. Det mangler avtrekk over komfyr.

Kr 10.000,-

 

Klasserom:

Skolen må bruke skolekjøkken som ordinært klasserom. Ellers er klasserommene store nok til dagens elevmasse.

Tilbygg 66 kvm(tilsv. skolekjk)

66kvm a 20.000,-

= kr. 1.320.000,-

(samt kr. 34.400 i økt drift)

 

Fellesrom/storrom:

I dag har skolen gymnastikksal som eneste mulighet for storrom. Den er ikke hensiktsmessig til slik bruk.

Dekkes med tilbygg.

 

 

Å skole

Skolen renovert  i 1970 og 1990.  I den sammenheng ble de nødvendige bygningsmessige utbedringer gjort. I forbindelse med 6-årsreformen ble arealet utvidet noe for å ta høyde for nytt årstrinn og SFO.

 

Rommene er preget av godt renhold. Ventilasjon og varmeanlegg fungerer etter forutsetningene.

Bygningskonstruksjonene gjør det kostnadskrevende å bygge om/ endre eksisterende bygg.

 

Summeres tiltakene under får en følgende investeringsbehov :  kr.  3.306.000,-

Og kr. 90.320 i økte årlige driftsutgifter.

 

Trafikale forhold

Skolens parkeringsareal er knapt i forhold til dagens bemanning. Varelevering skjer i området der elevene har sine sykler, og det medfører usikre situasjoner i perioder. Flytte dagens parkeringsplass mot veien og sykkelparkeringen til dagens parkeringsplass. Det mangler overbygg over inngangspartiet til vaktmesterbasen og det er uheldig med direkte utgang til friluft..

Kombinert varemottak, inngang fra parkeringsplass for ansatte/besøkende

15 kvm a 20.000,- =  kr 300.000,-

(samt kr.7.800 i økt drift)

Ny parkeringsplass 200 kvm a kr.200 = kr 40.000

 

Romforhold – beskrivelse

1. etasje:

Etasjen brukes til undervisningsareal. Her ligger skolekjøkken, bibliotek og ett klasserom. Både skolekjøkken og bibliotek/musikkrom må brukes til baserom/ordinære undervisningsrom. Det gir ikke de optimalt beste løsningen at biblioteket må brukes til musikkrom, klasserom og datarom. Å bruke skolekjøkkenet som fast baserom for årstrinn er heller ikke noen god løsning.

Tilbygg 2 klasserom

100 kvm a kr. 20.000 = kr2.000.000,-

(samt kr. 52.100,- i økt drift)

 

SFO-avdeling

Overganger mellom betonggolv og tregolv har gitt oppsprekking av golvbelegg.

Avretting nytt belegg 50 kvm  a 300,- = 15.000-

 

Personalavdeling

Garderoben mangler garderobeskap/bokser til de ansatte.

Det er setting i golv på arbeidsrom.

Garderobe kr. 5.000,-

 

Gymsal /Fellesrom/storrom: :

Gymsal brukes jevnlig som storbaserom for elevene da dette er eneste areal som er stort nok. Oppvarminga er ikke god nok til denne type bruk av rommet.

Økt driftstid for varmeanlegg

 

Sløydavdeling:

Avdelinga brukes forholdsvis lite.

Maskinene mangler panikkbrytere noe som er påbudt i henhold til arbeidsmiljøloven.

Kr. 5.000,-

 

2. etasje

Ikke adkomst for fysisk funksjonshemmede.

Heisløsning kr. 500.000,-

 

Garderober elever og ansatte:

Garderobeforholdene for elevene i forbindelse med kroppsøving er gode. Det mangler noe på garderobeforholdene i trafikkareal/ganger.

Garderobeløsning kr 41.000,-

 

Rom for skolehelsetjenesten / hjelpetjenesten

Det er ikke eget rom for disse støttetjenestene. Det kan gi en del utfordringer i forbindelse med individuelle samtaler og testing i undervisningstid.

Ingen egnede rom pr. i dag

Tilbygg 20 kvm a 20.000 =

kr. 400.000,-

(samt kr 10.420,- i økt drift)

 

 

 

4.6 Arkitre sine vurderinger av kostnader knyttet til de ulike modeller.

 

5. Ressurser

 

5.1 Ressursfordeling

 

Undervisningstimetall

 

Vedtak hovedutvalg oppvekst, helse og omsorg, sak 0053/03:

Ressursene i grunnskolen fordeles med en basisressurs på 60 t/u for Grefstad, Storås og Å skole. Meldal ungdomsskole/Løkken barneskole tilføres en basisressurs på 250 t/u. Det legges til grunn en elevfaktor på små-, mellom- og ungdomstrinn på 1,2 – 1,4 – 0,9.

 

En har ikke foretatt evaluering av modellen. Utvidelse av timetallsgrunnlaget i småskolen er plusset på grunnlaget som modellen i utgangspunktet gir den enkelte skole. Hvorvidt det er den beste måten å gjøre det på, eller om en skal endre elevfaktoren, er ikke vurdert. Så langt ser det ut som at skolene finner praksisen en har lagt seg på, som fornuftig.

Behov:

Det bør diskuteres hvorvidt en skal operere med elevstatusgrunnlaget pr. 1. januar og pr. 1. august, slik at rammene blir knyttet til vår- og høsthalvåret. En ulempe med dette er at vi kan få en del store endringer fra vår til høst på grunn av de store årskullsvariasjonene. Store variasjoner i årskulla har vært et særtrekk ved de 3 minste skolene, og det er der utslagene sannsynligvis blir størst. Imidlertid ser en og en tydelig tendens til nedgang i elevtall i Løkken krets. Det at skoler varierer så sterkt i antall elever fra år til år, vanskeliggjør en litt mer langsiktig bemanningsplan.

 

Driftsmidler

 

Vedtak hovedutvalg oppvekst, helse og omsorg, sak 0015/02:

Den fremlagte grunnmodell legges til grunn for fordeling av driftsmidler til de enkelte skoler fra og med 2003.

 

I grunnmodellen ligger følgende elementer:

 

Skoledel:                     5 % av driftsmidlenes totalramme

Klassedel:                    25 % av driftsmidlenes totalramme

Elevdel:                        45 % av driftsmidlenes totalramme

Lærebokdel:                25 % av driftsmidlenes totalramme

Totalramme: Det beløp som er igjen av rammen når lønn og andre faste kostnader er lagt budsjettert.

 

Lærebokdelen er gitt noe ulik vekting mellom årstrinna.

Slik vekting er lagt inn:

            1. – 4. årstrinn             1,0

            5. – 7. årstrinn             0,7

            8. – 10. årstrinn           1,3

 

Fra og med skoleåret 2004/05 er klassebegrepet falt bort. En stor del av ressurstildelinga er knyttet til klassebegrepet. Det er ikke gjort endringer på dette fra 2005. Utgangspunkt for budsjettet i 2005 og 2006 har derfor vært historiske fakta fra tidligere år.

Behov:

Det vil være nødvendig å drøfte hvorvidt en skal utarbeide annen nøkkel.

 

 

5.2 Budsjettutvikling

 

Lønnskostnadene tar en forholdsvis stor del av den enkelte skoles driftsbudsjett. Mens budsjettpostene knyttet til lønn har økt i tråd med samfunnet for øvrig, har beløpene på de øvrige driftspostene knapt hatt reell økning. I budsjettet for 2005 utgjør de totale lønnskostnader på den største skolen 97 % av skolens netto totalbudsjett. Dette er en utvikling som har vart over tid. Selv om det noen år har vært bevilget ekstramidler, så har dette, fordelt på alle skolene, vært marginalt i forhold til behov.

Dette er et alvorlig problem for skolene, og det medfører at det er svært lite rom for fornying. Problemene som oppstår som følge av dette, er at sårt tiltrengt fornying av inventar og utstyr ikke lar seg gjennomføre som ønsket. IKT-sida er et eksempel. Det er anbefalt fra faghold at det må settes av midler til fornying og oppgradering av utstyr, med full utskifting av  maskinvare over en 4-årsperiode. De siste årene har det vært problemer å få til fornying overhodet. Hvis en ikke får midler til å starte en fornyingsprosess, er en svært bekymret for at området kan gå på en smell om ikke lenge. Samtidig vet en at IKT skal være en del av alle fag fra høsten 2006. Her er en i gang med innfasing av utstyr, men det er viktig å være klar over at med mye utstyr, kreves det og oppfølging av støttefunksjoner. Det må og tas høyde for jevnlig utskifting etter hvert som maskinparken brukes. En viser ellers til eget kapittel om IKT i skolen.

 

5.3 Kostra-tall

 

I Kostra kan en ta ut statistikk over ressursbruk og status i grunnskolen.

Kommuner med noenlunde like forutsetninger er plassert i gruppe for å kunne ha en del sammenlignbare data. Meldal kommune er plassert i kommunegruppe 5.

(Tallene nedenfor vil bli oppdatert når KOSTRA-tallene for 2005/06 foreligger fra SSB. Meldal er flyttet over til kommunegruppe 2. I Sør-Trøndelag er følgende kommuner i gruppe 2: Hemne, Hitra, Frøya, Bjugn, Åfjord, Rennebu, Meldal, Holtålen og Selbu.)

 

 

Ressurser undervisning

 

 

2001-02

2002-03

2003-04

2004-05

2005-06

 

2006-07

Gruppe 2

2006-07

 

Antall elever pr. årsverk

 

10,1

 

10,3

 

10,8

 

10,6

 

10,0

 

10,5

 

10,1

 

 

 

Ressurser økonomi

 

 

2001-02

2002-03

2003-04

2004-05

2005-06

2006-07

Gruppe 2

2006-07

 

Driftsutgifter til inventar og utstyr

Pr. elev

 

 

437

 

 

388

 

 

963

 

 

823

 

 

943

 

 

644

 

 

776

Driftsutgifter til underv.materiell pr. elev

 

 

960

 

 

1139

 

 

1463

 

 

1326

 

 

1168

 

 

2068

 

 

2236

Netto driftutgifter til grunnskolen pr. elev

 

 

61 748

 

 

65 642

 

 

73 625

 

 

76 541

 

 

83209

 

 

94481

 

 

84458

Netto driftsutgifter til grunnskolelokaler og skyss pr. elev

 

 

 

18 271

 

 

 

20 148

 

 

 

20 961

 

 

 

20 430

 

 

 

19567

 

 

 

22876

 

 

 

15338

Driftsugifter til skoleskyss pr. elev

 

4 308

 

4 938

 

5 812

 

5 412

 

3226

 

6474

 

5177

Antall elever pr. PC

 

 

 

6,8

 

6,7

 

5,0

 

3,3

 

3,3

 

 

6. Læremidler og utstyr/inventar

 

6.1. Læremidler og lærebøker

 

Status:

Innføring av ny læreplan fra skoleåret 2006/07 medfører full utskifting av alle lærebøker i løpet av en periode. I løpet av skoleåret 2008/09 skal det etter planen være innført nye lærebøker på alle trinn. Bare på kort tid vil det medføre store kostnader knyttet til fornying av lærebøkene. 

Læringsrommet for elevene er i endring, og bruk av digitale læringsmidler vil nok avlaste behovet for lærebøker etter hvert. Det vil nok ta tid før tilgangen på læremidler på nettet knyttet til de nye fagplanene er på plass. Læreboka vil derfor være nødvendig en tid ennå.

 

Sammen med ny læreplan kommer og behovet for fornying av læremiddelsida. Nye undervisningsmåter og ny teknologi krever nytt utstyr både for elever og lærere, se nedenfor om behov og status på IKT-sida. I tillegg krever IKT etter hvert bedre infrastrukturløsninger internt ved skolene. Infrastrukturløsninger må og ivareta målsettinga om større PC-tetthet for elevene og de ansatte. Det gjenstår ennå en del maskinvarebehov for elevene. Videre vil det være nødvendig at også fagarbeidere og assistenter har tilgang til egen bærbar PC på lik linje med lærerne. Satsing på realfagene og ny metodikk kreve nye læremidler. De praktisk estetiske fag vil medføre behov for oppdatering av utstyr både i musikk og kunst- og håndverk. Ny læreplan vil og medføre utvikling av digitale læremidler ved siden av læreboka/i stedet for læreboka i mange fag.

Slike støtteprogrammer vil være nødvendig for en variert og tilrettelagt undervisning for den enkelte elev.

 

 

6.2. Inventar og utstyr

 

Status:

Mye inventar og utstyr er preget at det er brukt lenge og vel. Selv om en har forsøkt fornying av pulter og stoler, så har en ikke greid å holde tritt med behovet. Mange klasserom preges av dette. Det samme gjelder annet utstyr og inventar i klasserom. SFO-avdelingene har og vært i drift i snart 15 år uten å ha hatt ressurser til fornying. Mye inventar og møbler er preget av dette.

 

Behov:

Det er et stort behov for mer ressurser til fornying av pulter, stoler, skap, hyller i klasserom. Nye arbeidsmåter krever og annen type arbeidsplasser for elevene slik at en kan ikke gå etter tradisjonelle løsninger når fornying skal skje.

SFO-avdelingene har behov for utskifting av møbler. Det samme vil være tilfelle på personalrom.

 

 

6.3. IKT-status og framtidige behov

 

IKT - framtidas verktøy/arbeidsredskap for alle elever i grunnskolen – en overordna målsetting.

 

Status:

Maskinparken i grunnskolen dekker 2 områder; en del er knyttet til maskinpark for elever, og den andre til maskinpark for de ansatte.

 

De siste oppdaterte tall på PC- tetthet blant elevene kommer fram av rapport fra IT-avdelinga og viser følgende status pr. april 2008.

 

 

Meldal

Antall elever pr. PC (brukt elevtall 2007/2008)

1,9

Andel PC’er med internett

240

 

Det er grunn til å si at tallene beynner å komme opp på det nivå som er ønskelig. En ting er tettheten av PC’er i grunnskolen. I framtidig langtidsbudsjettering må en ta inn behovet for utskifting. Forventet levetid på en PC er optimistisk sagt å være 4-5 år. Elevbruk må en forvente medfører større slitasje enn om PC’ene er stasjonære ved en fast arbeidsplass.

 

Lærer PCer

I løpet av 2007 har det blitt investert i bærbare Pcer til alle lærerne. Det gjenstår samme tilbud til fagarbeidere og assistenter som mange ganger har behov for det samme verktøyet når de skal følge opp elever.

 

Elev Pcer i 2007

Antall elev-Pcer i april i 2008 er 240 Pcer hvor av 160 er bærbare og 80 er stasjonære eller tynne klienter. Alle har tilgang til internett. Av disse er det ca 25 stasjonære som bør byttes ut, dette er Pcer med Win 95. Hvis vi tar ut disse får vi 2,1 elev pr PC.

 

 

Det er nå standardisert på utstyr i fra IBM og HP.

 

Det finnes i dag en del felles digitale undervisningsprogrammer. De fleste av disse er lagt på felles server. Noen program er rene ungdomsskoleprogram. Disse er lagt på maskiner på ungdomstrinnet. Med ny læreplan må det forventes en sterk utvikling av digitale undervisningsprogrammer. Kommunen må stå rustet både økonomisk og  maskinmessig slik at slike program kan anskaffes og driftes/brukes. Det er i dag manglende kompetanse ute i enhetene til å løse tekniske utfordringer knyttet til IKT, noe som hemmer bruken. Ikke alle ansatte har like god kompetanse på viktige områder når det gjelder IKT.

 

 

Behov:

Skolene er knyttet opp mot bredbånd. Bredbåndtilknyting er den viktigste forutsetning for bruk av IKT i framtidas skole. Det er viktig for å kunne gi elevene den kompetansen de selv trenger, for å motvirke utviklingen av digitale skiller og være på høyde med utviklingen internasjonalt.

Hver skole har en bredbådskapasitet på 10 Mbit/s. Dette er alt for lite spesielt for MULB. Her vil kapasiteten måtte økes. Ikke minst er det viktig for at en skal kunne utnytte den digitale læringsplattformen fullt ut.

 

All ny maskinvare som kjøpes inn er enten HP eller IBM . Det er IKT- avdelinge som foretar innkjøp for skolene og som installerer og setter opp Pcene. Det er også IKT-avd som fungerer som rådgivere for det som kjøpes inn av maskinvare. IKT-avdelinga ble fra 1. april 2008 forsterket med en stilling og har som målsetting å gi den brukerstøtte og oppfølging som skolene har behov for.

 

Dagens maskinpark viser at det fortsatt vil være behov for oppdatering og fornying. Første skritt må være å oppgradere utstyrsparken som gjør at alle elever kan gjennomføre eksamen og andre nasjonale tester / undersøkelser på en trygg måte.

 

Morgendagens skole er en nettverksskole, og det forutsetter på lik linje som i yrkeslivet en utskifting av maskinvare. Det kan ikke forventes lenger levetid enn 4 år på maskinvare. Bruk og slitasje i skolen  vil og være av en helt annen karakter enn ved en arbeidsplass i voksensamfunnet.

 

Videre kompetanseoppbygging blant de ansatte blir viktig. Mye kan skje ved den enkelte skole. Det har vært satset på opplæring i digital læringsplattform for å kunne ta i bruk dette verktøyet som en del av tilbudet til både elever og foreldre/foresatte. En ser at dette vil få mer og mer betydning. Kompetansen spres gjennom kollegalæring ved enhetene. Videre kompetanseheving på superbrukere er viktig. Å få alle lærere opp på et visst minimumsnivå på områder som Word, Outlook, Excel og Power-Point er helt nødvendig for å kunne få fullt utbytte av den digitale læringsplattform.

 

 

6.4. Digital læringsplattform

 

Status:

Digitale læringsplattform, It’s learning er tatt i bruk. Digital læringsplattform er en del av framtidig IKT-satsing i grunnskolen, og den kommer raskere enn vi kan tenke oss. Digital læringsplattform er framtidas måte å drive opplæring, veiledning og evaluering på. Her kommuniserer elev – lærer, elev – elev, lærer – lærer og skole – heim, enten det er å levere inn oppgaver, få oppgaver og prosesser evaluert, gjøre seg kjent med eget, individuelt arbeid enten en er heime, på skolen eller på reise i utlandet for den saks skyld.

 

En fornuftig bruk av digitale læringsplattformer gir mange muligheter. Lærerne legger ut informasjon, undervisningsopplegg, oppgaver og arbeidsplaner som hver enkelt elev får tilgang til. Dette medfører at digitale læringsplattformer er med på å lette arbeidet med tilpassa opplæring. Læreren må bestemme hvem som skal ha tilgang til hva, og eleven får kun tilgang til informasjon som er ment for akkurat den elevene. Dette gir foreldrene en større mulighet til å få tilgang til den samme informasjon som ”deres” elev får, enten det er ren informasjon, arbeidsplan eller tilbakemeldinger på arbeid som ”deres” elev har gjort.

 

Elever kan gå inn og jobbe med oppgavene sine når som helst, og hvor som helst. Bare de har tilgang til internett, så får de opp samme program og samme informasjon som de får på skolen. Elever kan og sitte på hver sin plass i verden og samarbeide om den samme oppgaven. De kan og kommunisere med hverandre eller læreren via e-postfunksjonene som er integrert i de alle fleste systemene.

 

 

6.5 Arbeid som pågår og som skal ferdigstilles i 2008.

 

Større bredbåndskapasitet.

En kostnadsoversikt pr år for utskifting av eksisterende utstyr.

 

En kostnadsoversikt for lisenser pr år (Microsoft, Trend (virus), Citrix (terminalserver).

 

Kostnadsoversikt for drifting av maskinpark og nett for 1 år.

 

 

7. Opplæringslova § 9A og andre førende plandokumenter

 

Elevene sitt skolemiljø er omhandlet i eget kapittel i Opplæringslova. Det er første gang det stilles klare krav om hvordan arbeidsmiljøet til elevene skal være. Innholdet i kapitlet er sterkt førende, og alle klagesaker som ikke imøtekommes administrativt, skal rett til fylkesmannen for vurdering. Kapitlet har og klare sanksjoner , bøter eller fengsel, om kravene brytes enten med forsett eller uforsiktighet. Det har derfor vært nødvendig å utarbeide klare prosedyrer for hvordan slike saker skal behandles og det ansvar hver og en i skolesamfunnet har til lovteksten.

En velger derfor å legge inn i planen fullstendig beskrivelse av prosedyrene.

 

7.1 Opplæringslova § 9A-1

”Alle elevar i grunnskolar  og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psyksosialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring”.

 

Følgende forhold knytter seg til skolens fysiske miljø:

Opplæringslova § 9A-2. Det fysiske miljøet

”Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast  og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemningar.

Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg  behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak”.

 

Forskrift om miljøretta helsevern i skoler og barnehager gir konkrete føringer på det fysiske miljøet i § 9 Utforming og innredning, § 13 Renhold og vedlikehold, § 19 Inneklima, § 20 Belysning, § 21 Lydforhold og § 23 Sanitære forhold.

 

Forståelsen av inneklima/innemiljø, jfr. veileder til Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager:

Inneklima/innemiljø skal ha en tilfredsstillende virkning på barnas helse, trivsel og læring. Det betyr at inneklimaet/innemiljøet ikke er tilfredsstillende dersom

-         inneklima kan gjøre barna syke på kort eller lang sikt eller forverre allerede oppståtte sykdommer og plager

-         inneklima skaper uro og mistrivsel

-         inneklima skaper problemer for barnas læring.

 

Viktige forutsetninger for å få et godt inneklima i skoler er forholdsvis lav luftfuktighet, bruk av riktig bygningsmateriale, tilstrekkelig ventilasjon, kontroll med forurensingskildene, temperaturkontroll og godt renhold. Til det kreves det at det settes av nødvendige ressurser og kunnskaper, og at erfaringer fins.

Skolen må og arbeide for et miljø som er trygt og inkluderende for den enkelte elev. Til det kreves rutiner og prosedyrer og et kompetent voksenmiljø. Svikter dette området, vil en kunne få utfordringer knyttet til det psykososiale miljøet.

 

Følgende forhold er knyttet til det psykososiale miljøet ved skolen.

§ 9A-3 Det psykososiale miljøet

”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka  og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglande om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

 

Status:

Alle skoler er godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Det er laget prosedyrer ved den enkelte skole knyttet til sentrale paragrafer i forskriften. Det er videre utarbeidet prosedyrer og rutiner ved sektor utvikling og drift for å ivareta områdene knyttet til tekniske forhold.

Prosedyrer knyttet spesielt til Opplæringslovas § 9A er på plass. Det er gjort for å ivareta de helt spesielle føringene som ligger i denne paragrafen og de krav den stiller til skoleeier og de ansatte som er i kontakt med elevene i skoletida.

 

Staten ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, oppvekst- og utdanningsavdelinga har foretatt tilsyn i grunnskolen i Meldal på hvorvidt kommunen overholder de forpliktelser som loven peker på, og om hvorvidt det er utarbeidet prosedyrer som ivaretar de krav loven stiller til hvordan arbeide med saker knyttet til § 9A.

Det ble på tilsyn ikke funnet avvik i forhold verken i forhold til kommunens forpliktelser eller prosedyrer. Kommunen berømmes for sitt arbeidet fra fylkesmannen sin side.

 

Prosedyrebeskrivelser § 9A

 

Kapittel

 

9a

 

 

Prosedyre i henhold til § 9a-2

Gjelder avd./arbeidsområde:  Sektor oppvekst

 

Neste revisjon:

 

 

Godkjent av:  Sektorsjef

 

Dato:   01.01.04

Ansvarlig for oppfølging:

  Rektorene i grunnskolen

 Sektorsjef oppvekst

 

    Mål for

    tiltaket:

 

 

Sikre trygg saksbehandling i henhold til kravene i § 9a-2 i Opplæringslova og reglene i forvaltningsloven.

 

Tekst/Aktivitet

Ansvar

Lov/Forskrift

Prosedyre:

1. Saksgang

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2. Journal

 

 

3. Skjema

 

4. Behandling

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5. Videre-

    sending

 

 

 

6. Status

 

I henhold til forvaltningsloven.

Følgende §§ skal spesielt ivaretas:

§ 11: Veiledningsplikt

§ 11a: Saksbehandlingstid, foreløpig svar

§ 12: Advokat eller annen fullmektig

§ 13: Taushetsplikt med begrensninger i §§ 13a og 13b.

§§ 23-24-25-27: Om vedtaket

§§ 28-29-30-31-32-33-34-35: Om klage og omgjøring.

 

Alle saker journalføres på arkivkode, K-kode 44 A20.

 

Bruke utarbeidet skjema og krysse av for riktig §

 

Ved tilbakemelding til part skal det følge med en egen orientering som opplyser om at vedtaket er gjort i henhold til forvaltningsloven, frist for en eventuell klage og hvem som er klageinstans.

Merk og at en avvisning av en klage med grunnlag i ikke overholdt frist, kan påklages, og part må informeres om dette.

Det vises for øvrig til serviceerklæringenes målsetting om at henvendelser som krever skriftlig tilbakemelding, skal besvares innen 14 dager.

 

Rektor videresender eventuelle saker som ikke ligger innenfor eget budsjettansvar eller egen råderett, til sektorsjef oppvekst med kopi til seksjonsleder drift.

 

Det rapporteres kvartalsvis til sektorsjef oppvekst over antall behandla saker knyttet til § 9a-2.

 

 Rektor

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rektor

 

 

Rektor

 

Rektor

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rektor

 

 

 

 

Rektor

 

 

Forvaltningsloven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Arkivloven

 

 

 

 

Forvaltningsloven

og serviceerklæringer

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Opplæringslova

§ 9a-2, merknad til Ot prp nr 72

 

Kapittel

 

9a

 

 

Prosedyre i henhold til § 9a-3

Gjelder avd./arbeidsområde:  Sektor oppvekst

 

Neste revisjon:

 

 

Godkjent av:  Sektorsjef

 

Dato:  01.01.04

Ansvarlig for oppfølging:

  Rektorene i grunnskolen

 Sektorsjef oppvekst

 

    Mål for

    tiltaket:

 

 

Sikre trygg saksbehandling i henhold til kravene i § 9a-3 i Opplæringslova og reglene i forvaltningsloven.

 

Tekst/Aktivitet

Ansvar

Lov/Forskrift

Prosedyre:

1. Saksgang

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2. Journal

 

 

3. Skjema

 

4. Behandling

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5. Videre-

    sending

 

 

6. Status

 

I henhold til forvaltningsloven.

Følgende §§ skal spesielt ivaretas:

§ 11: Veiledningsplikt

§ 11a: Saksbehandlingstid, foreløpig svar

§ 12: Advokat eller annen fullmektig

§ 13: Taushetsplikt med begrensninger i §§ 13a og 13b.

§§ 23-24-25-27: Om vedtaket

§§ 28-29-30-31-32-33-34-35: Om klage og omgjøring.

 

Alle saker journalføres på arkivkode, K-kode 44 A20.

 

Bruke utarbeidet skjema og krysse av for riktig §

 

Ved tilbakemelding til part skal det følge med en egen orientering som opplyser om at vedtaket er gjort i henhold til forvaltningsloven, frist for en eventuell klage og hvem som er klageinstans.

Merk og at en avvisning av en klage med grunnlag i ikke overholdt frist, kan påklages, og part må opplyses om dette.

Det vises for øvrig til serviceerklæringenes målsetting om at henvendelser som krever skriftlig tilbakemelding, skal besvares innen 14 dager.

 

Rektor videresender eventuelle saker som ikke ligger innenfor eget budsjettansvar eller egen råderett, til sektorsjef oppvekst.

 

Det rapporteres kvartalsvis til sektorsjef oppvekst over antall behandla saker knyttet til § 9a-3.

 

 Rektor

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rektor

 

 

Rektor

 

Rektor

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rektor

 

 

 

Rektor

 

 

Forvaltningsloven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Arkivloven

 

 

 

 

Forvaltningsloven

og serviceerklæringer

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Opplæringslova

§ 9a-2, merknad til Ot prp nr 72

 

 

 

Kapittel

 

9a

 

Prosedyre i henhold til § 9a-3, 2. ledd

 

Gjelder avd./arbeidsområde:  Sektor oppvekst

 

Neste revisjon:

 

 

Godkjent av:  Sektorsjef

 

Dato:  01.01.04

Ansvarlig for oppfølging:

Tilsatt ved skolen /  Rektorene i   grunnskolen / Sektorsjef oppvekst

 

    Mål for

    tiltaket:

 

 

Sikre trygg saksbehandling i henhold til kravene i § 9a-3 i Opplæringslova og reglene i forvaltningsloven.

 

Tekst/Aktivitet

Ansvar

Lov/Forskrift

Prosedyre:

1. Tilsattes ansvar

 

1. Saksgang

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2. Journal

 

 

3. Skjema

 

4. Behandling

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5. Videre-

    sending

 

6. Status

 

Undersøke saken, varsle skoleledelsen og hvis nødvendig og mulig,  selv gripe direkte inn.

 

I henhold til forvaltningsloven.

Følgende §§ skal spesielt ivaretas:

§ 11: Veiledningsplikt

§ 11a: Saksbehandlingstid, foreløpig svar

§ 12: Advokat eller annen fullmektig

§ 13: Taushetsplikt med begrensninger i §§ 13a og 13b.

§§ 23-24-25-27: Om vedtaket

§§ 28-29-30-31-32-33-34-35: Om klage og omgjøring.

 

Alle saker journalføres på arkivkode, K-kode 44 A20.

 

Bruke utarbeidet skjema og krysse av for riktig §

 

Ved tilbakemelding til part skal det følge med en egen orientering som opplyser om at vedtaket er gjort i henhold til forvaltningsloven, frist for en eventuell klage og hvem som er klageinstans.

Merk og at en avvisning av en klage med grunnlag i ikke overholdt frist, kan påklages, og part må opplyses om dette.

Det vises for øvrig til serviceerklæringenes målsetting om at henvendelser som krever skriftlig tilbakemelding, skal besvares innen 14 dager.

 

Rektor videresender eventuelle saker som ikke ligger innenfor eget budsjettansvar eller egen råderett, til sektorsjef oppvekst.

Det rapporteres kvartalsvis til sektorsjef oppvekst over antall behandla saker knyttet til § 9a-3, 2. ledd.

 

Den enkelte tilsatte

 

 Rektor

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rektor

 

 

Rektor

 

Rektor

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rektor

 

 

Rektor

 

 

Opplæringslova § 9a-3, 2. ledd

 

Forvaltningsloven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Arkivloven

 

 

 

 

Forvaltningsloven

og serviceerklæringer

 

 

 

 

 

 

 

 

Opplæringslova

§ 9a-2, merknad til Ot prp nr 72

 

Henvendelsen gjelder:

 

Opplæringslova § 9a-2. Elev, forelder eller et av rådene eller utvalgene ved skolen ber om tiltak angående det fysiske miljøet.

 

Opplæringslova § 9a-3. Elev eller forelder ber om tiltak angående det psykososiale miljøet.

 

Registrering av henvendelse

 

Dato/Tid/Sted

 

 

 

Henvendelse fra:

 

 

Tatt i mot av:

 

Saken gjelder:

 

 

Ber om tiltak/Forventninger til skolen:

 

 

 

 

 

Behandling av henvendelsen

  1. Hva er allerede gjort?
  2. Hva kan gjøres?
  3. Dokumentasjon.

 

 

 

Svar/evnt. skriv sendt fra skolen:

 

 

 

 

Sted/dato

 

 

Underskrift rektor

 

 

 

 

Opplæringslova § 9a-3, 2. ledd. Tilsatte melder om kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger

 

Registrering av henvendelse

 

Dato/Tid/Sted

 

 

 

Henvendelse fra:

 

 

 

 

Tatt i mot av:

 

Saken gjelder:

 

 

 

 

Hva har melder gjort før innmelding til skolens ledelse:

 

 

 

 

 

 

Behandling av henvendelsen

1        Hva er allerede gjort?

2.   Hva kan gjøres?

3.   Dokumentasjon

 

 

 

Svar/evnt. skriv sendt fra skolen:

 

 

 

Sted/dato

 

 

Underskrift rektor

 

 

Utfordring:

Lov og forskrift stiller tydelige krav knyttet til elevenes arbeidsmiljø. Det betyr kontinuerlig fokus på både det fysiske og psykososiale området.

På det fysiske området vil en del utfordringer kunne løses innenfor daglige rutiner. Andre forhold vil kreve ekstraordinære budsjettposter.

Når det gjelde det psykososiale miljøet, krever det årvåkenhet og oppfølging overfor den enkelte elev i hverdagen. Rutiner og arbeidsmåter ved den enkelte skole må rettes inn mot dette.

 

7.2. Andre plandokumenter

 

Det er et sett av lover og forskrifter som grunnskolen har å forholde seg til ut over Opplæringslova.

 

Av sentralgitte lover og forskrifter er å nevne:

 

Lokalt er kommunalt vedatt handlingsprogram førende. Videre er det utarbeidet dokumenter og retningslinjer som grunnskolen skal forholde seg til. Av de mest aktuelle kan nevnes:

 

8. Personal / kompetanse

 

8.1. Status

 

Alle lærerstillinger er besatt med lærere med godkjent utdanning. Alle skoler har førskolelærer med nødvendig tilleggsutdanning for å arbeide i grunnskolen.

Generelt er å si at de fleste lærere i kommunen har sin utdanning gjennom 2-, 3- eller 4-årig lærerskole/lærehøyskole. En del har tatt videreutdanning med vekttall/studiepoeng innenfor ulike fagområder etter endt grunnutdanning. For de siste utdanna lærere ligger slik utdanningsvekting i den ordinære grunnutdanninga.

 

De ansatte i grunnskolen i Meldal har forholdsvis høy gjennomsnittsalder, noen høyere enn mange andre kommuner. I de kommende år vil det derfor være behov for nyrekruttering i forholdsvis stor målestokk. I beskrivelse av skolenes behov er det med dagens bemanning. Det er ikke vurdert kompetansebehov som oppstår ved ansatte som går av for oppnådd aldersgrense, men det vil være nødvendig med rekruttering i de aller fleste fag i den sammenheng.

 

Når en skal dokumentere utdanningsnivå, er det alltid en vurdering hvilket nivå en skal dokumentere på. En velger imidlertid å bruke samme nivå som det rapporteres på overfor fylkesmannen v/utdanningdirektøren når kompetanse etterspørres, dvs. 10 vt / 30sp eller mer

Oversikt over personale ved den enkelte skole med 10 vt / 30 sp eller mer i sin grunnutdanning eller som videreutdanning.

 

Det arbeides med en oppdatering når det gjelder status ved den enkelte skole. Det vil bli gjort endringer når alle data er kommet inn.

Meldal ungdomsskole/Løkken barneskole

 

Engelsk                          6

Norsk                          15

Kroppsøving                  7                   

Samfunnsfag                  6

Norsk 2                         1

Matematikk                   8

IKT                               6

Kunst/håndverk             2

Biologi               1

Arb.livskunnskap           1

Tysk                              2

Sos.ped.                        2

Naturfag                        4

Musikk                          3

Spes.ped.                      6

KRL                              6

Økonomi                       1

Historie                          1

Sos.øk.                                     1

Adm.ledelse                   2

Heimkunnskap   1

Ped. veiledning   1

Drama                           1

Media                            1

Filosofi               1

 

Skolen har bred sammensatt kompetanse, men det er nødvendig med kompetanse innenfor fremmedspråk, spesielt fransk og spansk som ser ut til å bli de mest attraktive fremmedspråk nr. 2. 

 

Grefstad skole

 

Entreprenørskap          1

Engelsk                        1

Spes.ped.                    2

Småskoleped.              1

Adm.ledelse                 1

Drama                         1

Dans                            1

Folkedansped              1

Forming                       1

Norsk                          2

Musikk                        1

 

Skolen mangler kompetanse innenfor realfagene. Det er viktig å kunne bygge formalkompetanse innenfor matematikkfaget, men også andre fagområder innenfor realfagene må vektlegges. Det er behov for flere lærere med engelsk. Kroppsøving og heimkunnskap mangler skolen kompetanse i.

Det er i tillegg nødvendig å skaffe opp kompetanse i forming og innenfor IKT, både den pedagogiske siden av faget og teknisk drift.

 

 

Storås skole

 

Engelsk                        1

Heimkunnskap 2

Norsk                          1

Spes.ped                     1

Kroppsøving                1

Ped. småskole             1

Samfunnsfag                1

Musikk                        1

 

Rektor signaliserer behov for mer kompetanse i norsk og  engelsk. Det er nødvendig å bygge sterkere kompetanse innenfor realfagene med vekt på matematikk. Skolen har behov for sterkere kompetanse innenfor IKT, både den pedagogiske delen og drifting/vedlikehold av utstyr.
Bygging av kompetanse i entreprenørskap er ønskelig.

 

 

 

 

Å skole

 

Spes.ped.                    2

Historie                        1

Sos.ped.                      2

Arbeidslivskunnskap    1

Kroppsøving                2

Kunst/håndverk           1

Natur/samfunn/miljø     2

Samfunnsfag                2

Norsk                          3

Matematikk                 3

Krl                              1